1 Tessalonikerbrev 3:1
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen i Aten alene,
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, besluttet vi å bli igjen i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;
Derfor, siden vi ikke lenger kunne utholde det, fant vi det best å bli igjen alene i Athen,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut å være adskilt, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Da vi ikke lenger klarte å holde ut, besluttet vi at det var best å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde tilbake, fant vi det best at dere skulle forbli alene i Athen;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, besluttet vi å bli værende alene i Aten.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to remain in Athens alone.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
Derfor, efterdi vi ikke længere kunde udholde det, fandt vi forgodt at lades alene tilbage i Athenen,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, syntes vi det var best å bli igjen i Aten alene.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to be left alone at Athens;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen;
Til slutt ble lengselen etter nyheter om dere så sterk at vi, mens vi selv ventet i Aten,
Wherfore sence we coulde no lenger forbeare it pleased vs to remayne at Athens alone
Wherfore sence we coulde no longer forbeare, we thoughte it good to remayne at Athens alone,
Wherefore since we coulde no longer forbeare, wee thought it good to remaine at Athens alone,
Wherfore, sence we coulde no longer forbeare, we thought it good to remaine at Athens alone.
¶ Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
Wherefore no longer forbearing, we thought good to be left in Athens alone,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
At last our desire to have news of you was so strong that, while we ourselves were waiting at Athens,
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
So when we could bear it no longer, we decided to stay on in Athens alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
3så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
5Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.
6Men nå, da Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i godt minne og lengter etter å se oss, slik også vi lengter etter å se dere.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
14Da sendte brødrene straks Paulus av sted for å dra ned mot kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten, og de dro av sted etter å ha fått med seg et bud til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig.
16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avguder.
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
25'Derfor har vi, etter å ha blitt enige, besluttet å velge ut menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,'
13fant jeg likevel ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så tok jeg avskjed med dem og dro til Makedonia.
3Som jeg ba deg bli værende i Efesos da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge noen ikke å forkynne en annen lære,
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
9Hvordan kan vi vel takke Gud nok for dere for all den gleden vi har over dere framfor vår Gud?
10Natt og dag ber vi overmåte inderlig om å få se ansiktet deres og å bøte på det som mangler i troen deres.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å reise til Makedonia, fordi vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
12Derfra til Filippi, som er en ledende by i denne delen av Makedonia, en romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
20For jeg har ingen som er likesinnet, som oppriktig vil bry seg om hvordan det går med dere.
1Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
22Han sendte to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastos, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
28'For Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen større byrde på dere enn dette som er nødvendig:'
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
3Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
3Vi minnes for vår Guds og Fars ansikt deres troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus.
23Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsområde i disse traktene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere;
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
2Han reiste gjennom de traktene og oppmuntret dem med mange ord; deretter kom han til Hellas.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
3Da vi fikk Kypros i siktet og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; der skulle skipet losse lasten.
5Må Herren lede hjertene deres inn i Guds kjærlighet og Kristi utholdenhet.