2 Korinterbrev 1:8
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble tynget over all måte, over evne, slik at vi til og med mistet håpet om å leve.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi var svært nedtynget utover vår styrke, slik at vi til og med tvilte på livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, of the trouble we experienced in the province of Asia. We were under great pressure, far beyond our ability to endure, so that we despaired of life itself.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
Thi vi ville ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om vor Trængsel, som os er vederfaren i Asia, at vi vare overmaade besværede over Evne, saa at vi endog mistvivlede om Livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som traff oss i Asia, at vi ble overbelastet utover våre krefter, slik at vi til og med mistet håpet om livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed beyond measure, above strength, so much that we despaired even of life.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:
Brethren I wolde not have you ignoraut of oure trouble which happened vnto vs in Asia. For we were greved out of measure passynge strength so greatly that we despeared even of lyfe.
Brethren we wolde not haue you ignoraunt of oure trouble, which happened vnto vs in Asia, for we were greued out off measure passynge strength, so that we euen dispared of life,
For brethren, we woulde not haue you ignorant of our affliction, which came vnto vs in Asia, howe we were pressed out of measure passing strength, so that we altogether doubted, euen of life.
For we woulde not brethren haue you ignoraunt of our trouble, whiche came vnto vs in Asia: For we were greeued out of measure, passyng strength, so greatly, that we dispayred euen of lyfe.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not wish you to be ignorant, brethren, of our tribulation that happened to us in Asia, that we were exceedingly burdened above `our' power, so that we despaired even of life;
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell `us' in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell [us] in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For it is our desire that you may not be without knowledge of our trouble which came on us in Asia, that the weight of it was very great, more than our power, so that it seemed that we had no hope even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers, concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, regarding the affliction that happened to us in the province of Asia, that we were burdened excessively, beyond our strength, so that we despaired even of living.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
10Han har fridd oss ut fra en så stor dødsfare og frir oss; til ham har vi satt vårt håp at han også fortsatt vil fri oss ut.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
8For nå lever vi, når dere står fast i Herren.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, slik får vi også rikelig trøst ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
7Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
3så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
5Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fikk kroppen vår ingen ro; tvert imot var vi trengt på alle kanter: utenfra kamper, innenfra frykt.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
1Derfor mister vi ikke motet, for i sin barmhjertighet har Gud gitt oss denne tjenesten.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; de er deres ære.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
1Vi gjør dere, søsken, kjent med den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange, men vær med og lid for evangeliet, i kraft av Gud.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, dere er sterke; dere er æret, vi er ringeaktet.
11Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet.
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød og i vanskeligheter,
27Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
4For i stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle lære å kjenne den kjærligheten jeg har til dere, mer enn noen annen.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.