2 Korinterbrev 4:16
Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; men selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, så fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske blir svakt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men om det ytre mennesket går til grunne, så blir det indre mennesket fornyet dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag;
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske tæres bort, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske bli ødelagt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir det indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Therefore, we do not lose heart. Even though outwardly we are wasting away, yet inwardly we are being renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, fornyes likevel vårt indre menneske dag for dag.
Derfor blive vi ikke trætte, men om endog vort udvortes Menneske gaaer til grunde, fornyes dog det indvortes Dag fra Dag;
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
For this reason we do not lose heart; but though our outward man perishes, yet the inward man is renewed day by day.
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Av den grunn gir vi ikke etter for utmattelse; men selv om vårt ytre menneske svekkes, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Wherfore we are not weried but though oure vttward man perisshe yet the inwarde man is renewed daye by daye.
Therfore are we not weery, but though or outwarde man be corrupte, yet the inwarde is renewed daye by daye.
Therefore we faint not, but though our outward man perish, yet the inward man is renewed daily.
Wherefore we are not weryed: But though our outwarde man perishe, yet the inwarde man is renued day by day.
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward [man] is renewed day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
wherefore, we faint not, but if also our outward man doth decay, yet the inward is renewed day by day;
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
For which cause we do not give way to weariness; but though our outer man is getting feebler, our inner man is made new day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Therefore we do not despair, but even if our physical body is wearing away, our inner person is being renewed day by day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er for en tid, men det usynlige er evig.
6For Gud som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han lot det stråle i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
1Derfor mister vi ikke motet, for i sin barmhjertighet har Gud gitt oss denne tjenesten.
4For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
5Han som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
8Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
14For vi vet at han som reiste Herren Jesus opp, også skal reise oss opp ved Jesus og stille oss fram sammen med dere.
15For alt skjer for deres skyld, for at nåden, ved at den når stadig flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
23og fornyes i deres sinns ånd,
1Vi vet at om det jordiske huset vårt, teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, en bolig ikke gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
18Og vi alle, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herren, Ånden.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, dere er sterke; dere er æret, vi er ringeaktet.
11Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
12Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.
3For selv om vi ferdes som mennesker, fører vi ikke krig på menneskelig vis.
4For våre våpen er ikke menneskelige, men har kraft fra Gud til å rive ned festningsverk – vi river ned tankebygninger,
4for selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men sammen med ham skal vi leve ved Guds kraft overfor dere.
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; de er deres ære.
9La oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
17Derfor: Er noen i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte; se, alt er blitt nytt.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
9Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut gjenopprettet.
16at han etter sin herlighets rikdom må gi dere å styrkes med kraft ved sin Ånd i det indre menneske,
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
16idét dere holder fast ved livets ord, til stolthet for meg på Kristi dag: at jeg ikke har løpt forgjeves og heller ikke strevd forgjeves.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdt å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.
30Gutter blir trette og utmattet, unge menn snubler og faller.
6Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept dagen lang; vi er regnet som sauer til slakting.
11For når det som ble gjort til intet hadde herlighet, hvor mye mer har ikke da det som består, herlighet.
58Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og alltid rike i Herrens arbeid, for dere vet at deres strev ikke er forgjeves i Herren.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.