2 Korinterbrev 1:4
Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten som Gud trøster oss med.
Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
Som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst vi selv får fra Gud.
han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøsten vi selv har fått fra Gud.
Som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv får fra Gud.
som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv har fått av Gud!
som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i stand til å trøste dem som er i enhver trengsel, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.
Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i noen nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv blir trøstet med fra Gud.
Han som trøster oss midt i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i enhver nød med den samme trøsten vi får av Gud.
Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.
Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.
som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i all slags trengsel med den trøst vi selv får av Gud.
who comforts us in all our troubles so that we may be able to comfort those in any trouble with the comfort we ourselves receive from God.
Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.
som os trøster i al vor Trængsel, saa at vi kunne trøste dem, som ere i allehaande Trængsel, med den Trøst, hvormed vi selv blive trøstede af Gud!
Who comforteth us in all our tribulation, that we may be able to comfort them which are in any trouble, by the comfort wherewith we ourselves are comforted of God.
han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den samme trøst som vi selv mottar fra Gud.
Who comforts us in all our tribulation, that we may be able to comfort those who are in any trouble, by the comfort with which we ourselves are comforted by God.
Who comforteth us in all our tribulation, that we may be able to comfort them which are in any trouble, by the comfort wherewith we ourselves are comforted of God.
han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i all nød, med den trøst vi selv får fra Gud.
som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i enhver trengsel med den samme trøst som vi selv mottar fra Gud.
som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får fra Gud.
som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv er blitt trøstet av Gud.
which comforteth vs in all oure tribulacio in so moche yt we are able to coforte them which are troubled in whatsoever tribulacion it be with the same comforte wher with we oure selves are coforted of God.
which comforteth vs in all oure trouble: in so moch yt we are able to comforte them that are in eny maner of trouble, with the same comforte wher with we oure selues are comforted of God.
Which comforteth vs in all our tribulation, that we may be able to comfort them which are in any affliction by the comfort wherewith we our selues are comforted of God.
Which comforted vs in all our tribulation, insomuch that we are able to comfort them which are in any maner trouble, with the comfort wherwith we our selues are comforted of God.
Who comforteth us in all our tribulation, that we may be able to comfort them which are in any trouble, by the comfort wherewith we ourselves are comforted of God.
who comforts us in all our affliction, that we may be able to comfort those who are in any affliction, through the comfort with which we ourselves are comforted by God.
who is comforting us in all our tribulation, for our being able to comfort those in any tribulation through the comfort with which we are comforted ourselves by God;
who comforteth us in all our affliction, that we may be able to comfort them that are in any affliction, through the comfort wherewith we ourselves are comforted of God.
who comforteth us in all our affliction, that we may be able to comfort them that are in any affliction, through the comfort wherewith we ourselves are comforted of God.
Who gives us comfort in all our troubles, so that we may be able to give comfort to others who are in trouble, through the comfort with which we ourselves are comforted by God.
who comforts us in all our affliction, that we may be able to comfort those who are in any affliction, through the comfort with which we ourselves are comforted by God.
who comforts us in all our troubles so that we may be able to comfort those experiencing any trouble with the comfort with which we ourselves are comforted by God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, slik får vi også rikelig trøst ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
7Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
6Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, han som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,
17trøste deres hjerter og styrke dere i hvert godt ord og hver god gjerning.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er jo rett hos Gud å gjengjelde med trengsel dem som plager dere,
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
4Alt som tidligere er skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi ved utholdenheten og trøsten fra skriftene skal ha håp.
5Må utholdenhetens og trøstens Gud gi dere å ha samme sinnelag med hverandre, etter Kristus Jesus,
21Han som gjør både oss og dere faste i Kristus og som har salvet oss, er Gud;
1Er det da noen trøst i Kristus, noen trøst fra kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noen inderlig medfølelse og barmhjertighet,
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
3så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
11Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
12det vil si at vi sammen blir oppmuntret ved vår felles tro, både deres og min.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød og i vanskeligheter,
3Ja, ikke bare det, vi roser oss også av våre lidelser, for vi vet at lidelsen skaper utholdenhet,
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
14Men Gud være takk, som alltid fører oss i seier i Kristus og gjennom oss gjør duften av kunnskapen om ham kjent overalt.
12for at vår Herre Jesu Kristi navn må bli herliggjort i dere, og dere i ham, etter vår Guds og Herren Jesu Kristi nåde.
3Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet.
11Derfor: Oppmuntre hverandre og bygg hverandre opp, slik dere også gjør.
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4For i stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle lære å kjenne den kjærligheten jeg har til dere, mer enn noen annen.
10All nådes Gud, han som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, vil, etter at dere har lidd en liten stund, selv utruste dere, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.
11Samtidig hjelper også dere oss med deres bønn, slik at mange kan gi takk på våre vegne for den nådegave som er kommet oss til del.
15For alt skjer for deres skyld, for at nåden, ved at den når stadig flere, skal få takken til å strømme over til Guds ære.
7Derfor bør dere tvert imot heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt oppslukt av altfor stor sorg.
6I dette jubler dere, selv om dere nå, om så må være, en liten stund har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
12Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
3Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
14Vi formaner dere, søsken: Advar de udisiplinerte, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.