1 Korinterbrev 14:3
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
Men den som profeterer, taler for mennesker til oppbyggelse og formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, til oppmuntring og til trøst.
Men den som profeterer, taler til menneskene til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker for oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.
Den som profeterer, taler til mennesker for å bygge opp dem, formane og trøste.
But the one who prophesies speaks to people for their strengthening, encouragement, and comfort.
Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, formaning og trøst.
Men hvo, som propheterer, taler Mennesker til Opbyggelse og Formaning og Trøst.
But he that prophesieth speaketh unto men to edification, and exhortation, and comfort.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
But he who prophesies speaks to men for edification, exhortation, and comfort.
But he that prophesieth speaketh unto men to edification, and exhortation, and comfort.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til oppbyggelse, formaning og trøst for mennesker.
But he that prophesieth speaketh unto men to edification, and exhortation, and comfort.
But he that prophesieth speaketh vnto men to edifyinge to exhortacion and to comforte.
But he that prophecieth, speaketh vnto men to edifienge, & to exhortacion, and to coforte.
But he that prophecieth, speaketh vnto me to edifying, and to exhortation, and to comfort.
But he that prophesieth, speaketh vnto men to their edifiyng, to their exhortation, and to their comfort.
But he that prophesieth speaketh unto men [to] edification, and exhortation, and comfort.
But he who prophesies speaks to men for their edification, exhortation, and consolation.
and he who is prophesying to men doth speak edification, and exhortation, and comfort;
But he that prophesieth speaketh unto men edification, and exhortation, and consolation.
But he that prophesieth speaketh unto men edification, and exhortation, and consolation.
But the word of the prophet gives men knowledge and comfort and strength.
But he who prophesies speaks to men for their edification, exhortation, and consolation.
But the one who prophesies speaks to people for their strengthening, encouragement, and consolation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men heller at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder, så menigheten blir bygd opp.
6Nå, søsken: Om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke også taler til dere enten ved åpenbaring eller ved kunnskap eller ved profeti eller ved undervisning?
7Det samme gjelder livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe: Hvis de ikke skiller tonene fra hverandre, hvordan skal en da vite hva som spilles på fløyten eller på harpen?
1Jag etter kjærligheten, og søk med iver de åndelige gaver, men fremfor alt det å tale profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i sin ånd taler han hemmeligheter.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre tungemål og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, men heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
22Derfor er tungetale et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; profetien derimot er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Når derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle taler profetisk og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
25Det som er skjult i hjertet hans, blir da åpenbart. Og slik vil han falle ned på sitt ansikt, tilbe Gud og bekjenne: Gud er virkelig blant dere.
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i tunger, så to, eller i høyden tre, én om gangen, og én skal tyde.
28Men er det ikke noen som tyder, skal han tie i menigheten og tale for seg selv og for Gud.
29La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.
30Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
31For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, for at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32Og profetenes ånder er underlagt profetene.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
40La alt skje sømmelig og med orden.
12Slik også dere: Siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å være rike på dem til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde det.
14For dersom jeg ber i en tunge, ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
15Hva følger da? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som er utenforstående, kunne si amen til din takkebønn når han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for også å undervise andre, enn ti tusen ord i en tunge.
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
9Slik også med dere: Hvis dere ikke med tungen gir tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, kunne forstås? Dere vil jo tale ut i løse luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
11Derfor: Oppmuntre hverandre og bygg hverandre opp, slik dere også gjør.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
17trøste deres hjerter og styrke dere i hvert godt ord og hver god gjerning.
10til en annen kraftgjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen evnen til å skjelne mellom ånder, til en annen ulike slags tunger, til en annen tydning av tunger.
12for å utruste de hellige til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp,
17for at det Guds menneske skal være fullkomment, utrustet til all god gjerning.
7Hos hver enkelt gis Åndens åpenbarelse til felles nytte.
19La oss derfor strebe etter det som skaper fred, og etter det som virker til å bygge hverandre opp.
14Vi formaner dere, søsken: Advar de udisiplinerte, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.
9For vi erkjenner stykkevis og taler profetisk stykkevis.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
11Taler noen, skal det være som Guds ord; tjener noen, skal det være med den styrken som Gud gir, for at Gud i alle ting skal bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
11Ja, med stammende lepper og på et annet språk skal han tale til dette folket.
6Vi har ulike nådegaver etter den nåde vi har fått. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen.
20Forakt ikke profetord.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
13Dette forkynner vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.