1 Tessalonikerbrev 2:11
Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
Dere vet jo at vi formante og oppmuntret og vitnet for hver enkelt av dere, som en far gjør med sine barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
For slik som dere vet, hvordan hver enkelt av dere ble behandlet, som en far behandler sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og instruerte hver enkelt av dere, som en far gjør med sine barn.
Dere vet også hvordan vi oppmuntret og trøstet dere, hver og en, som en far sine barn,
Som dere vet, oppmuntret og trøstet og påla vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
Som dere vet, formanet, oppmuntret og påla vi hver av dere, slik en far gjør med sine barn,
Som dere vet, oppmuntret, trøstet og bevepet vi hver og én av dere, slik en far gjør for sine barn.
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
For dere vet at vi som en far med sine barn,
Just as you know how we dealt with each one of you like a father with his own children,
slik dere vet hvordan vi, som en far med sine barn,
ligesom I vide, hvorledes vi formanede og trøstede eder, Enhver især, som en Fader sine Børn,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, formante vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn,
As you know how we exhorted, and comforted, and charged every one of you, as a father does his children,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, oppmuntret vi, trøstet og formante hver enkelt av dere, som en far gjør med sine egne barn,
Akkurat slik dere vet, hvordan vi formante, oppmuntret og vitnet for hver eneste en av dere, som en far for sine egne barn,
Som dere vet hvordan vi handlet med hver enkelt av dere, som en far med sine egne barn, idet vi formante, oppmuntret og vitnet,
Akkurat som dere så hvordan vi, som en far med sine barn, lærte og trøstet dere alle, og ga vitnesbyrd,
as ye knowe how that we exhorted and comforted and besought every one of you as a father his childre
as ye knowe, how that as a father his children, euen so exhorted we and comforted and besoughte euery one of you,
As ye knowe how that we exhorted you, and comforted, and besought euery one of you (as a father his children)
As ye knowe, howe that as a father his chyldren, so we haue exhorted, comforted, and besought euery one of you,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father [doth] his children,
As you know how we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
even as ye have known, how each one of you, as a father his own children, we are exhorting you, and comforting, and testifying,
as ye know how we `dealt with' each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging `you', and testifying,
as ye know how we [dealt with] each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging [you], and testifying,
Even as you saw how, like a father with his children, we were teaching and comforting you all, and giving witness,
As you know, we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
As you know, we treated each one of you as a father treats his own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
10Dere er vitner, og det er også Gud, på hvor fromt og rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
12idet vi formante dere og trøstet dere og innskjerpet for dere at dere skulle leve et liv verdig Gud, han som kaller dere inn i sitt rike og sin herlighet.
11Derfor: Oppmuntre hverandre og bygg hverandre opp, slik dere også gjør.
12Vi ber dere, søsken, at dere anerkjenner dem som arbeider blant dere, som leder dere i Herren og formaner dere,
7For dere vet selv hvordan dere skal etterligne oss: Vi levde ikke uordentlig blant dere.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, han som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,
17trøste deres hjerter og styrke dere i hvert godt ord og hver god gjerning.
1For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere mottok fra oss hvordan dere skal leve og være til behag for Gud, skal dere vokse enda mer.
2For dere vet hvilke påbud vi ga dere ved Herren Jesus.
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
14Vi formaner dere, søsken: Advar de udisiplinerte, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
3så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
11Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere.
12Må Herren la dere øke og overstrømme i kjærlighet til hverandre og til alle, slik som også vi mot dere.
4Dere fedre, gjør ikke barna deres sinte; men oppdra dem i Herrens tukt og formaning.
4I Herren har vi tillit til dere, at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.
5Må Herren lede hjertene deres inn i Guds kjærlighet og Kristi utholdenhet.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men jeg formaner dere som mine kjære barn.
15For om dere så har ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg deres far ved evangeliet.
7Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.
4Jeg ble svært glad over at jeg har funnet noen av dine barn som lever i sannheten, slik som vi har fått bud om fra Faderen.
3Vi minnes for vår Guds og Fars ansikt deres troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus.
15Og hans hjertelag for dere er desto større når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
11Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
1Bli derfor Guds etterfølgere, som hans elskede barn.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
22Men hans prøvede karakter kjenner dere: Som en sønn sammen med sin far har han tjent sammen med meg i evangeliet.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
10Og dere gjør også dette mot alle søsken i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken: Bli enda rikere i det.
3Vi skylder alltid å takke Gud for dere, søsken, som det er rett, fordi troen deres vokser sterkt, og kjærligheten hos hver enkelt av dere til de andre blir stadig større.