2 Korinterbrev 5:4
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker og er tynget, fordi vi ikke vil bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
For vi som er i dette teltet sukker, belastet: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli iført, så dødelighet kan bli oppslukt av livet.
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Vi som er i dette teltet, sukker og er nedtynget. For vi vil ikke kles av, men ikles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For while we are in this tent, we groan and are burdened, because we do not wish to be unclothed but to be clothed instead with our heavenly dwelling, so that what is mortal may be swallowed up by life.
For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Thi saalænge vi ere i denne Hytte, sukke vi og under Byrden, efterdi vi ikke ville afklædes, men overklædes, saa at det Dødelige kunde blive opslugt af Livet.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we who are in this tabernacle groan, being burdened, not because we want to be unclothed, but to be clothed, so that mortality might be swallowed up by life.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som er i dette teltet stønner og er tynget; ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli ikledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For as longe as we are in this tabernacle we sigh and are greved for we wold not be vnclothed but wolde be clothed apon that mortalite myght be swalowed vp of lyfe.
For as longe as we are in this tabernacle, we sighe and are greued, for we had rather not be vnclothed, but to be clothed vpon, that mortalite might be swalowed vp of life.
For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For we that are in this tabernacle sigh, & being burdened because we would not be vnclothed, but would be clothed vpo, that mortalitie might be swalowed vp of lyfe.
For we that are in [this] tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For truly, we who are in this tent do give out cries of weariness, for the weight of care which is on us; not because we are desiring to be free from the body, but so that we may have our new body, and death may be overcome by life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
For we groan while we are in this tent, since we are weighed down, because we do not want to be unclothed, but clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Vi vet at om det jordiske huset vårt, teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, en bolig ikke gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
3Så sant vi, når vi har kledd oss, ikke blir funnet nakne.
49Og som vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver det forgjengelige uforgjengeligheten.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et nu, i et øyeblikks blink, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.
54Og når dette forgjengelige har ikledd seg uforgjengelighet og dette dødelige har ikledd seg udødelighet, da skal det ordet oppfylles som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.
5Han som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
8Vi er ved godt mot, ja, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er for en tid, men det usynlige er evig.
14for jeg vet at tiden for å bryte opp fra mitt telt snart er inne, slik også vår Herre Jesus Kristus gjorde det klart for meg.
22Vi vet jo at hele skapningen til denne dag sukker og stønner sammen i fødselsrier.
23Og ikke bare det; også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker selv i vårt indre mens vi venter på barnekåret, vår kroppens forløsning.
11Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
20For vårt hjemland er i himmelen, og derfra venter vi også som frelser Herren Jesus Kristus,
21han som skal forvandle vår fornedrede kropp så den blir lik hans herlighetskropp, etter den kraft som gjør ham i stand til også å legge alt under seg.
4Når Kristus, deres liv, blir åpenbart, da skal også dere bli åpenbart sammen med ham i herlighet.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
1Siden Kristus har lidd for oss i kroppen, skal også dere væpne dere med den samme tanken; for den som har lidd i kroppen, har brutt med synden.
2Slik skal den tiden dere har igjen i kroppen, ikke lenger styres av menneskers begjær, men av Guds vilje.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
44Det blir sådd et sjelelig legeme, det blir reist opp et åndelig legeme. Finnes det et sjelelig legeme, finnes det også et åndelig.
7For vi brakte ingenting med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss ut.
8Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
17Deretter skal vi som lever og er tilbake, sammen med dem bli rykket opp i skyer for å møte Herren i luften; og slik skal vi alltid være hos Herren.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
18Og vi alle, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herren, Ånden.
14Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og sørg ikke for kjøttet slik at begjærene vekkes.
15Dette sier vi dere nemlig med et ord fra Herren: Vi som lever og blir tilbake til Herrens komme, skal slett ikke gå foran dem som har sovnet inn.
11Og dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gjøre deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
12Så da, søsken, er vi skyldnere — ikke overfor kjøttet, så vi skulle leve etter kjøttet.
4Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
5Har vi vokst sammen med ham i en død som er lik hans, skal vi også være det i en oppstandelse som er lik hans.
10han som døde for oss, for at vi, enten vi er våkne eller sover, skal leve sammen med ham.
19Har vi satt vårt håp til Kristus bare i dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdt å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli ham like, for vi skal se ham slik han er.