2 Korinterbrev 4:9
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi er slått ned, men ikke tilintetgjort.
vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir kastet ned, men ikke ødelagt;
Vi blir forfulgt, men vi blir ikke forlatt; vi blir kastet ned, men vi blir ikke ødelagt.
Forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; nedslått, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt.
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
Vi er forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
persecuted, but not abandoned; struck down, but not destroyed.
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
forfulgte, men ikke forladte; nedslagne, men ikke fortabte;
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslettet.
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
Vi blir brutalt angrepet, men ikke uten håp; vi blir ydmyket, men er ikke uten hjelp;
We are persecuted: but are not forsake. We are cast doune: neverthelesse we perisshe not.
We are persecuted, but we are not forsaken. We are oppressed, neuertheles we perish not.
We are persecuted, but not forsaken: cast downe, but we perish not.
We suffer persecution, but are not forsaken therin. We are cast downe, but we perisshe not.
Persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
pursued, yet not forsaken; struck down, yet not destroyed;
persecuted, but not forsaken; cast down, but not destroyed;
pursued, yet not forsaken; smitten down, yet not destroyed;
pursued, yet not forsaken; smitten down, yet not destroyed;
We are cruelly attacked, but not without hope; we are made low, but we are not without help;
pursued, yet not forsaken; struck down, yet not destroyed;
we are persecuted, but not abandoned; we are knocked down, but not destroyed,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, dere er sterke; dere er æret, vi er ringeaktet.
11Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
12Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir ærekrenket, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, alles utskudd, helt til nå.
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er for en tid, men det usynlige er evig.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept dagen lang; vi er regnet som sauer til slakting.
37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som har elsket oss.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
1Derfor mister vi ikke motet, for i sin barmhjertighet har Gud gitt oss denne tjenesten.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød og i vanskeligheter,
37De ble steinet, sagd i to, ble prøvet, døde ved sverd. De fór omkring i saue- og geiteskinn, led nød, ble trengt og mishandlet,
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
12Mine kjære, bli ikke overrasket over den ildprøven som kommer over dere til prøvelse, som om det hendte dere noe fremmed.
13Men i den grad dere får del i Kristi lidelser, gled dere, for at dere også kan juble av glede når hans herlighet blir åpenbart.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; i fjellene jaget de oss, i ørkenen lå de på lur for oss.
11mine forfølgelser og lidelser, alt det som hendte meg i Antiokia, Ikonion og Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og Herren fridde meg ut av dem alle.
12Ja, alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, vil bli forfulgt.
28og la dere ikke skremme av motstanderne i noe; det er for dem et tegn på undergang, men for dere på frelse, og det er fra Gud.
4For våre våpen er ikke menneskelige, men har kraft fra Gud til å rive ned festningsverk – vi river ned tankebygninger,
3så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
6Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
9Stå ham imot, faste i troen, for dere vet at de samme lidelsene rammer deres søsken rundt om i verden.
9For dette må jeg lide, helt til å være i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange, men vær med og lid for evangeliet, i kraft av Gud.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fikk kroppen vår ingen ro; tvert imot var vi trengt på alle kanter: utenfra kamper, innenfra frykt.
6I dette jubler dere, selv om dere nå, om så må være, en liten stund har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
16Ved min første forsvarstale møtte ingen opp sammen med meg, men alle forlot meg; må det ikke bli tilregnet dem.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
22vil ikke Gud da oppdage det? For han kjenner hjertets skjulte ting.