2 Tessalonikerbrev 3:9
Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et forbilde å følge.
Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gi oss selv som et forbilde for dere å følge.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, så dere kan følge vårt mønster.
Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gjøre oss selv til et eksempel for dere å følge.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
Ikke fordi vi har ikke kraft, men for å gjøre oss selv til et forbilde for dere å følge oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et forbilde å følge.
Ikke fordi vi ikke har rett til støtte, men for å gi dere et forbilde å følge.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å etterfølge.
It was not that we lack the right to receive support, but we wanted to offer ourselves as an example for you to imitate.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
Ikke fordi vi jo havde Magt dertil, men vi vilde give eder os selv til et Mønster at efterfølge.
Not because we have not power, but to make ourselves an ensample unto you to follow us.
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel til å følge oss.
Not because we do not have the right, but to make ourselves an example for you to follow.
Not because we have not power, but to make ourselves an ensample unto you to follow us.
ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, slik at dere kan etterligne oss.
ikke fordi vi ikke har rett, men for å gi dere et eksempel å etterfølge;
Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gjøre oss til et eksempel for dere, så dere kan etterligne oss.
Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
not but that we had auctoritie: but to make oure selves an insample vnto you to folowe vs.
Not but that we had auctorite, but to geue oure selues for an ensample vnto you to folowe vs.
Not because we haue not authoritie, but that we might make our selues an ensample vnto you to follow vs.
Not but that we had auctoritie, but to make our selues an ensample vnto you to folowe vs.
Not because we have not power, but to make ourselves an ensample unto you to follow us.
not because we don't have the right, but to make ourselves an example to you, that you should imitate us.
not because we have not authority, but that ourselves a pattern we might give to you, to imitate us;
not because we have not the right, but to make ourselves and ensample unto you, that ye should imitate us.
not because we have not the right, but to make ourselves an ensample unto you, that ye should imitate us.
Not because we have not the right, but to make ourselves an example to you, so that you might do the same.
not because we don't have the right, but to make ourselves an example to you, that you should imitate us.
It was not because we do not have that right, but to give ourselves as an example for you to imitate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For dere vet selv hvordan dere skal etterligne oss: Vi levde ikke uordentlig blant dere.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
10For også da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Om noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.
11Vi hører nemlig at noen blant dere lever uordentlig: de arbeider ikke, men blander seg bort i andres saker.
12Slike pålegger og formaner vi ved vår Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og spise sitt eget brød.
13Men dere, søsken, mist ikke motet i å gjøre det gode.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
10Dere er vitner, og det er også Gud, på hvor fromt og rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
5Har vi ikke rett til å ta med oss en troende kvinne som ektefelle, slik også de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?
11Når vi har sådd åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi får høste materielle goder fra dere?
12Hvis andre gjør krav på denne retten hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi bærer heller alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
17Bli mine etterfølgere, søsken, og legg merke til dem som lever slik som dere har oss som forbilde.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som tjenere for dere, for Jesu skyld.
24Ikke som om vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast i troen.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
16For det var ikke utspekulerte myter vi fulgte da vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesus Kristi kraft og hans komme; nei, vi var øyenvitner til hans majestet.
12Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
5Ikke at vi av oss selv er dugelige til å tenke ut noe som helst, som om det kom fra oss selv; nei, vår dugelighet er fra Gud.
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
3Vi gir ikke noen anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
11Sett deres ære i å leve et stille liv, ta dere av deres egne saker og arbeid med deres egne hender, slik vi påla dere,
12så dere kan leve sømmelig overfor dem som står utenfor, og ikke være avhengige av noen.
3Vi minnes for vår Guds og Fars ansikt deres troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus.
3så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, dere er sterke; dere er æret, vi er ringeaktet.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
13Vi vil ikke rose oss utover rimelig mål, men etter det mål Gud har tildelt oss, den målestokken som også rekker til dere.
14Vi strekker oss ikke for langt, som om vi ikke hadde nådd fram til dere; for vi nådde jo helt til dere med Kristi evangelium.