1 Korinterbrev 4:11
Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
Helt til denne time lider vi både hunger og tørst, er nakne, blir slått og er hjemløse.
Inntil denne nåværende time lider vi både hunger og tørst, vi er nakne, vi blir slått, vi har ikke et fast bosted;
Frem til nå lider vi hunger, vi tørster, vi er nakne, vi blir slått, og vi lever urolige liv.
Selv inntil nå lider vi både sult og tørst, vi er nakne og blir slått, og vi har ikke noe fast bosted;
Helt til nå har vi både vært sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og vi har ikke noe fast sted å bo.
Inntil denne stund både hungrer og tørster vi, vi mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bopel;
Helt til nå lider vi av sult og tørst, vi er nakne, får juling og er hjemløse.
Helt til denne nåværende time både sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har intet fast bosted;
Selv i denne tid sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har ingen fast bolig.
Helt fram til denne stund lider vi både sult og tørst, er dårlig kledd, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Helt fram til denne stund lider vi både sult og tørst, er dårlig kledd, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Inntil denne time er vi både sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og er hjemløse.
To this very hour we go hungry and thirsty, we are poorly clothed, we are brutally treated, and we are homeless.
Helt til denne dag er vi både sultne og tørste, vi er nakne og mishandlet og hjemløse.
Indtil denne Time lide vi baade Hunger og Tørst, og ere nøgne, og faae Mundslag, og have intet vist Opholdssted,
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwellingplace;
Helt til denne stund hungrer og tørster vi, og er nakne, og blir mishandlet, og har ingen fast bolig;
Even to this present hour we both hunger and thirst, and we are poorly clothed, and beaten, and homeless.
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwellingplace;
Selv til denne stund er vi sultne, tørste, nakne, slaget og uten fast hjem.
Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, nakne og mishandlet, og vandrer omkring.
Helt til denne stund både sultet og tørstet vi, var nakne og ble mishandlet, og vi har ikke noe fast bosted.
Helt til denne timen er vi uten mat, drikke, og klær, vi blir slått og har ingen sikker hvileplass;
Eve vnto this daye we honger and thyrst and are naked and are boffetted wt fistes and have no certayne dwellinge place
Euen vnto this daye we hoger and thyrst, and are naked, and are boffetted with fystes, and haue no certayne dwellinge place,
Vnto this houre we both hunger, & thirst, and are naked, and are buffeted, and haue no certaine dwelling place,
Euen vnto this time we both hunger and thirste, and are naked, and are buffeted, and haue no certaine dwellyng place.
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwellingplace;
Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place.
unto the present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and wander about,
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwelling-place;
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwelling-place;
Even to this hour we are without food, drink, and clothing, we are given blows and have no certain resting-place;
Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place.
To the present hour we are hungry and thirsty, poorly clothed, brutally treated, and without a roof over our heads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
13Når vi blir ærekrenket, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, alles utskudd, helt til nå.
26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;
27i strev og møye, ofte i søvnløse netter, i sult og tørst, ofte uten mat, i kulde og med utilstrekkelige klær.
8Dere er allerede mette, dere er allerede blitt rike. Uten oss er dere blitt konger! Ja, om dere bare var blitt konger, så kunne også vi herske sammen med dere.
9For jeg mener at Gud har stilt oss apostler fram som de siste, som dømte til døden, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, dere er sterke; dere er æret, vi er ringeaktet.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
10For også da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Om noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.
8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød og i vanskeligheter,
5i slag, i fengsler, i opptøyer, i slit, i søvnløse netter, i faste;
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
2For også i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
3Så sant vi, når vi har kledd oss, ikke blir funnet nakne.
4For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
15Dersom en bror eller søster er uten klær og mangler mat for dagen,
37De ble steinet, sagd i to, ble prøvet, døde ved sverd. De fór omkring i saue- og geiteskinn, led nød, ble trengt og mishandlet,
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
12så dere kan leve sømmelig overfor dem som står utenfor, og ikke være avhengige av noen.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fikk kroppen vår ingen ro; tvert imot var vi trengt på alle kanter: utenfra kamper, innenfra frykt.
5For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
20For dere finner dere i det, om noen gjør dere til slaver, om noen sluker dere, om noen tar, om noen setter seg over dere, om noen slår dere i ansiktet.
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
8Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept dagen lang; vi er regnet som sauer til slakting.
12Jeg vet hva det er å ha lite, og jeg vet hva det er å ha overflod. I alle forhold og i alt har jeg lært hemmeligheten, både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide nød.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet.
30Og hvorfor står også vi i fare hver time?
4Derfor undrer de seg over at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme strøm av utskeielse, og de spotter dere.
10ikke veske til reisen, ikke to kjortler, ikke sandaler og ikke staver. For en arbeider er sin føde verd.
33dels ved at dere ble gjort til skue med hån og trengsler, dels ved at dere ble delaktige med dem som ble behandlet slik.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg.
1Derfor mister vi ikke motet, for i sin barmhjertighet har Gud gitt oss denne tjenesten.
12Hvis andre gjør krav på denne retten hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi bærer heller alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.