Romerbrevet 8:22

Norsk lingvistic Aug 2025

Vi vet jo at hele skapningen til denne dag sukker og stønner sammen i fødselsrier.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 12:4 : 4 Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
  • Jer 12:11 : 11 Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
  • Mark 16:15 : 15 Og han sa til dem: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for hele skapningen.
  • Joh 16:21 : 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
  • Rom 8:20 : 20 For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,
  • Kol 1:23 : 23 så sant dere blir stående i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere flytte bort fra håpet i evangeliet som dere hørte, det som er blitt forkynt i hele skapningen under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
  • Sal 48:6 : 6 De så det, og de ble forundret; de ble skremt og skyndte seg bort.
  • Åp 12:2 : 2 Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Og ikke bare det; også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker selv i vårt indre mens vi venter på barnekåret, vår kroppens forløsning.

    24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en ser, er ikke noe håp; hvem håper vel på det han ser?

    25Men dersom vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.

    26På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi bør; men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.

    27Og han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinn er, for han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.

    28Vi vet at alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans plan.

    29For dem han på forhånd kjente, dem har han også forut bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.

  • 84%

    16Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

    17Men er vi barn, er vi også arvinger — Guds arvinger og Kristi medarvinger — så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.

    18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdt å regne mot den herlighet som skal åpenbares for oss.

    19For skapningen venter med ivrig lengsel på at Guds barn skal åpenbares.

    20For skapningen ble jo underlagt tomheten, ikke frivillig, men ved ham som la den under — i håp,

    21om at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom og ført inn i Guds barns herlige frihet.

  • 73%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.

  • 2For også i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.

  • 71%

    4For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.

    5Han som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.

  • 3Ja, ikke bare det, vi roser oss også av våre lidelser, for vi vet at lidelsen skaper utholdenhet,

  • 2Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.

  • 8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.

  • 21Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.

  • 19Mine kjære barn, som jeg igjen må føde med smerte inntil Kristus tar form i dere,

  • 68%

    16Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.

    17For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet.

  • 68%

    6Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.

    7Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.

    8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.

  • 68%

    35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?

    36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept dagen lang; vi er regnet som sauer til slakting.

    37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som har elsket oss.

  • 12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.

  • 8Alt dette er begynnelsen på fødselsveene.

  • 2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

  • 5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.

  • 4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.

  • 24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.

  • 8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.

  • 18Etter sin vilje fødte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.

  • 4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.

  • 18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

  • 10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

  • 3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi slaver under verdens grunnkrefter.

  • 14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.

  • 7Du satte ham til å råde over dine henders verk, alt la du under hans føtter:

  • 3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.

  • 2at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.

  • 8De blir forferdet; kramper og smerter griper dem, de vrir seg som en kvinne i barnsnød. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres flammer.

  • 9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.

  • 4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.