2 Korinterbrev 1:9
Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.
Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som oppvekker de døde.
Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
Men vi hadde en bevissthet om døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for ikke å stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
Ja, vi hadde felt den dom over oss selv at vi måtte dø, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde,
Men vi hadde den dødsdom i oss selv, at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
Men vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde,
Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
men vi bar en dom om død over oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde.
Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde.
Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde.
Ja, vi hadde den dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppreiser de døde.
Indeed, we felt we had received the sentence of death. But this happened so that we would not rely on ourselves but on God, who raises the dead.
Vi hadde avsagt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.
Ja! vi havde selv fældet den Dom hos os selv, at vi maatte døe, paa det at vi ikke skulde forlade os paa os selv, men paa Gud, som opvækker de Døde,
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God, who raises the dead.
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
Vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som oppvekker de døde.
men vi hadde i oss selv dødsdommen, for at vi ikke skal stole på oss selv, men på Gud, som reiser opp fra de døde,
Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
Ja, vi selv hadde allerede fastsatt dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
Also we receaved an answer of deeth in oure selves and that because we shuld not put oure trust in oure selves: but in God which rayseth the deed to lyfe agayne
and had concluded in oure selues yt we must nedes dye. But this was done, because we shulde not put oure trust in oure selues, but in God, which rayseth vp the deed to life agayne:
Yea, we receiued the sentence of death in our selues, because we shoulde not trust in our selues, but in God, which rayseth the dead.
Yea, we receaued the sentence of death in our selues, that we should not put our trust in our selues, but in God, whiche rayseth the dead:
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
Yes, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raises the dead,
but we ourselves in ourselves the sentence of the death have had, that we may not be trusting on ourselves, but on God, who is raising the dead,
yea, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raiseth the dead:
yea, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raiseth the dead:
Yes, we ourselves have had the answer of death in ourselves, so that our hope might not be in ourselves, but in God who is able to give life to the dead:
Yes, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raises the dead,
Indeed we felt as if the sentence of death had been passed against us, so that we would not trust in ourselves but in God who raises the dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han har fridd oss ut fra en så stor dødsfare og frir oss; til ham har vi satt vårt håp at han også fortsatt vil fri oss ut.
11Samtidig hjelper også dere oss med deres bønn, slik at mange kan gi takk på våre vegne for den nådegave som er kommet oss til del.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
8På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
13Men siden vi har den samme troens ånd som det står skrevet: «Jeg trodde, derfor talte jeg», så tror også vi, og derfor taler vi.
14For vi vet at han som reiste Herren Jesus opp, også skal reise oss opp ved Jesus og stille oss fram sammen med dere.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
5Ikke at vi av oss selv er dugelige til å tenke ut noe som helst, som om det kom fra oss selv; nei, vår dugelighet er fra Gud.
6Han har også gjort oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
9som ukjente og likevel godt kjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
8Dersom vi er døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
7(for vi lever i tro, ikke ved syn).
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
11Det er et troverdig ord: For dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham.
9For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
10han som døde for oss, for at vi, enten vi er våkne eller sover, skal leve sammen med ham.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
8For nå lever vi, når dere står fast i Herren.
1Derfor mister vi ikke motet, for i sin barmhjertighet har Gud gitt oss denne tjenesten.
11Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
14For Kristi kjærlighet driver oss, fordi vi har sluttet dette: Hvis én døde for alle, da er de alle døde.
15Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud.
10Og å vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde – Jesus, som frir oss fra den kommende vrede.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8Lever vi, lever vi for Herren; dør vi, dør vi for Herren. Enten vi lever eller dør, hører vi Herren til.
10For dette arbeider vi og blir hånet, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
9Han frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før evige tider.
30Og hvorfor står også vi i fare hver time?
21ved ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet, så at deres tro og håp er rettet mot Gud.
12For at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
7Ser dere bare på det ytre? Om noen er overbevist i seg selv at han tilhører Kristus, så la ham tenke dette på nytt om seg selv: Slik han tilhører Kristus, slik gjør også vi.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.
4for selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men sammen med ham skal vi leve ved Guds kraft overfor dere.
5gjort oss levende sammen med Kristus da vi var døde i våre overtredelser – av nåde er dere frelst.
16for dem som går fortapt, en duft av død til død; for dem som blir frelst, en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til slikt?
24det gjelder også oss, som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
31Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.