2 Korinterbrev 8:5
Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
Og det gjorde de, ikke bare som vi hadde ventet; først ga de seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren, og til oss ved Guds vilje.
Og dette gjorde de, ikke slik som vi hadde håpet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss etter Guds vilje.
Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga seg først til Herren og deretter til oss, i tråd med Guds vilje.
Og dette gjorde de, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss i henhold til Guds vilje.
Og de gjorde ikke bare det vi håpet på, men de ga seg selv først til Herren og så til oss, etter Guds vilje.
Og de gjorde dette, ikke som vi håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og det de gjorde, var ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren, og deretter til oss ved Guds vilje.
Og slik handlet de – ikke slik vi hadde forventet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
Og ikke som vi hadde håpet, men de gav seg selv først til Herren og deretter til oss etter Guds vilje.
And they exceeded our expectations: they gave themselves first to the Lord and then to us in keeping with God's will.
Og de ga, ikke bare som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
Og (de gjorde) ikke alene, hvad vi haabede, men de hengave sig selv først til Herren, og (dernæst) til os, formedelst Guds Villie;
And this they did, not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
Og de gjorde dette, ikke som vi håpet, men de gav seg først til Herren, og til oss ved Guds vilje.
And this they did, not as we expected, but they first gave themselves to the Lord, and then to us by the will of God.
And this they did, not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
Dette var ikke som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, etter Guds vilje.
Og dette, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
Og mer enn vi hadde håpet, ga de først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
And this they did not as we loked for: but gave their awne selves fyrst to the LORde and after vnto vs by the will of God:
And not as we loked for, but gaue ouer them selues first to the LODRE, and afterwarde vnto vs by ye wyl of God,
And this they did, not as we looked for: but gaue their owne selues, first to the Lorde, and after vnto vs by the will of God,
And this they dyd not as we loked for: but gaue their owne selues first to the Lorde, and after vnto vs by the wyll of God.
And [this they did], not as we hoped, but first gave their own selves to the Lord, and unto us by the will of God.
This was not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
and not according as we expected, but themselves they did give first to the Lord, and to us, through the will of God,
and `this', not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
and [this], not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
And going even farther than our hope, they first gave themselves to the Lord and to us after the purpose of God.
This was not as we had hoped, but first they gave their own selves to the Lord, and to us through the will of God.
And they did this not just as we had hoped, but they gave themselves first to the Lord and to us by the will of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Vi gjør dere, søsken, kjent med den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
6Derfor ba vi Titus om at han, slik han hadde begynt, også måtte fullføre hos dere denne gaven.
7Men slik dere er rike i alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – se til at dere også er rike i denne gavmildheten.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
21Vi legger vinn på det som er godt, ikke bare foran Herren, men også foran mennesker.
22Sammen med dem sender vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig; nå er han enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere.
16Gud være takk, som legger den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.
17For han tok imot oppfordringen; og enda mer ivrig som han er, reiste han av eget tiltak til dere.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
11Samtidig hjelper også dere oss med deres bønn, slik at mange kan gi takk på våre vegne for den nådegave som er kommet oss til del.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
9Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
13Når denne tjenesten blir prøvd, priser de Gud for lydigheten i den bekjennelsen dere har til evangeliet om Kristus, og for deres gavmildhet i hjelpen til dem og til alle.
24Ikke som om vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast i troen.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
12For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
11Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til sitt kall og med kraft fullføre hvert gode forsett og troens gjerning.
12for at vår Herre Jesu Kristi navn må bli herliggjort i dere, og dere i ham, etter vår Guds og Herren Jesu Kristi nåde.
1For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere mottok fra oss hvordan dere skal leve og være til behag for Gud, skal dere vokse enda mer.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som tjenere for dere, for Jesu skyld.
24Vis derfor dem et bevis på deres kjærlighet og på vår stolthet over dere, også i menighetenes påsyn.
4I Herren har vi tillit til dere, at dere både gjør og vil gjøre det vi pålegger dere.
5Må Herren lede hjertene deres inn i Guds kjærlighet og Kristi utholdenhet.
6Men nå, da Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i godt minne og lengter etter å se oss, slik også vi lengter etter å se dere.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
3Vi minnes for vår Guds og Fars ansikt deres troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus.
14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være som under tvang, men av fri vilje.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
9Hvordan kan vi vel takke Gud nok for dere for all den gleden vi har over dere framfor vår Gud?
15Vi roser oss ikke utover rimelig mål av andres arbeid; vi har derimot håp om at, etter hvert som deres tro vokser, skal vårt virkefelt hos dere utvides etter den målestokken vi har fått, i overmål,
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
16Må vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, han som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,