2 Korinterbrev 9:3
Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli til skamme i denne saken, men at dere, som jeg sa, skal være klare.
Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
Men jeg har sendt brødrene for at vår ros av dere ikke skal bli gjort tom i denne saken, for at dere, som jeg sa, skal være rede.
Likevel har jeg sendt brødrene, for at vårt skryte over dere ikke skal bli forgjeves i denne saken; men for at dere, som jeg har sagt, må være klare.
Derfor har jeg sendt brødrene, så vårt rykte blant dere ikke skal bli tomt i denne saken, men at dere skal være godt forberedt, slik som vi har snakket om.
Derfor har jeg sendt brødrene for å unngå at vår ros blir unødvendig; slik at dere kan være forberedt, som jeg nevnte.
Men jeg har sendt brødrene, slik at vår ros om dere ikke skal bli gjort til skamme i denne saken, at dere skal være klare, slik jeg sa.
Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros over dere ikke skulle være forgjeves i denne saken; slik at, som jeg har sagt, dere kan være klare:
Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal vise seg å være tom på dette punktet, slik at dere, som jeg har sagt, er klare.
Men jeg har likevel sendt brødrene, for at vår skryt av dere ikke skal være forgjeves i denne saken; slik at, som jeg har sagt, dere kan være forberedt.
Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår lovprisning av dere ikke skal være forgjeves, slik at dere, som jeg sa, er forberedte.
Likevel har jeg sendt brødrene, så vår ros av dere ikke skal vise seg å være forgjeves i denne saken; slik at dere skal være forberedt, slik jeg har sagt.
Likevel har jeg sendt brødrene, så vår ros av dere ikke skal vise seg å være forgjeves i denne saken; slik at dere skal være forberedt, slik jeg har sagt.
Men jeg har sendt brødrene for at vår skryt om dere ikke skal bli gjort til skamme i dette tilfelle, slik at, som jeg har sagt, dere er forberedt.
But I have sent the brothers so that our boasting about you in this matter might not be empty, so that you may be ready, just as I said.
Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal bli til skamme i denne saken, slik at dere kan være forberedt, slik jeg har sagt.
Men jeg haver sendt Brødrene, paa det at vor Ros om eder ikke i dette Stykke skulde blive til Intet, at, I, som jeg sagde, skulde være beredte;
Yet have I sent the brethren, lest our boasting of you should be in vain in this behalf; that, as I said, ye may be ready:
Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår skryt av dere ikke skal være forgjeves i denne saken, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt.
Yet I have sent the brethren, lest our boasting of you should be in vain regarding this matter; that, as I said, you may be ready:
Yet have I sent the brethren, lest our boasting of you should be in vain in this behalf; that, as I said, ye may be ready:
Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
Jeg har sendt brødrene, så vår ros om dere ikke blir unødvendig i denne saken; at dere, som jeg har sagt, er klare.
Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli gjort til skamme i denne sammenheng; at dere, slik jeg sa, kan være forberedt:
Jeg har likevel sendt brødrene, slik at de gode tingene vi har sagt om dere vises å være sanne, og at dere, som jeg har sagt, kan være klare:
Never thelesse yet have I sent these brethren lest oure reioysynge over you shuld be in vayne in this behalfe and that ye (as I have sayd) preparare youre selues
Neuertheles yet haue we sent these brethren, lest oure reioysinge ouer you shulde be in vayne in this behalfe, that ye mighte be ready, as I haue reported of you:
Nowe haue I sent the brethren, lest our reioycing ouer you shoulde bee in vaine in this behalfe, that yee (as I haue sayde) be readie:
Yet haue I sent the brethren, lest our boastyng which I make of you, should be in vayne in this behalfe, that ye (as I haue sayde) may prepare your selues.
Yet have I sent the brethren, lest our boasting of you should be in vain in this behalf; that, as I said, ye may be ready:
But I have sent the brothers that our boasting on your behalf may not be in vain in this respect, that, just as I said, you may be prepared,
and I sent the brethren, that our boasting on your behalf may not be made vain in this respect; that, according as I said, ye may be ready,
But I have sent the brethren, that our glorying on your behalf may not be made void in this respect; that, even as I said, ye may be prepared:
But I have sent the brethren, that our glorying on your behalf may not be made void in this respect; that, even as I said, ye may be prepared:
But I have sent the brothers, so that the good things we said about you may be seen to be true, and that, as I said, you may be ready:
But I have sent the brothers that our boasting on your behalf may not be in vain in this respect, that, just as I said, you may be prepared,
But I am sending these brothers so that our boasting about you may not be empty in this case, so that you may be ready just as I kept telling them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
2For jeg vet om deres iver, som jeg roser meg av på deres vegne overfor makedonerne, at Akaia har vært klar siden i fjor; og deres iver har egget de fleste.
15Vi roser oss ikke utover rimelig mål av andres arbeid; vi har derimot håp om at, etter hvert som deres tro vokser, skal vårt virkefelt hos dere utvides etter den målestokken vi har fått, i overmål,
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
14slik dere også delvis har forstått, at vi er deres ros, likesom dere er vår, på Herren Jesu dag.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
8For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
5Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.
14For om jeg har rost meg av dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik vi i alt har talt sannhet til dere, slik viste også vår ros om dere overfor Titus seg å være sann.
22Sammen med dem sender vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig; nå er han enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
18Sammen med ham sender vi også den broren som av alle menighetene blir rost for sin tjeneste med evangeliet.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
24Vis derfor dem et bevis på deres kjærlighet og på vår stolthet over dere, også i menighetenes påsyn.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
26så deres stolthet i Kristus Jesus kan bli større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
13Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere (men er blitt hindret helt til nå), for også blant dere å få noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
3Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere finner skikket, med anbefalingsbrev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
28Derfor sendte jeg ham desto mer ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg selv være mindre bedrøvet.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem anledningen—dem som gjerne vil ha en anledning—så de, i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
17Jeg har da min stolthet i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
19For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår ærekrans? Er det ikke nettopp dere, foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
7Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.