Filipperbrevet 4:15
Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde del med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde del med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
Dere filippere vet også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
Dere vet dessuten også selv, filippere, at i evangeliets første tid, da jeg forlot Makedonia, var det ingen menighet som hadde fellesskap med meg i spørsmål om å gi og motta, uten dere alene.
Og dere vet jo, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde gavefellesskap med meg, uten dere alene.
Nå vet dere også, Filipperne, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen kirke som delte med meg i ordet om å gi og motta, unntatt dere alene.
Dere vet også, dere filippere, at fra begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, delte ingen menighet i støtte for meg, bare dere.
Nå vet dere, filipperne, også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen kirke som kommuniserte med meg når det gjaldt å gi og motta, bortsett fra dere alene.
Dere vet jo også, filippere, at da evangeliet begynte, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte regnskap med meg over det gitte og det mottatte, unntatt dere alene.
Nå vet dere også, filipperne, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i giv og mottakelse bortsett fra dere alene.
Dere vet selv, filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i sak om givelse og mottakelse, unntatt dere alene.
Dere i Filippi vet også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg om å gi og motta, unntatt dere alene.
Dere filipperne vet også at i starten av evangeliet, da jeg forlot Makedonia, var det ingen kirke som delte med meg når det gjaldt å gi og motta, bare dere.
Dere filippere vet selv også at i evangeliets første tid, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som holdt fellesskap med meg ved å gi og motta.
Dere filippere vet selv også at i evangeliets første tid, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som holdt fellesskap med meg ved å gi og motta.
Du vet også, filipperne, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, deltok ingen menighet med meg i regnskapet om utgifter og inntekter, unntatt dere alene.
Moreover, as you Philippians know, in the early days of your acquaintance with the gospel, when I set out from Macedonia, not one church shared with me in the matter of giving and receiving, except you only.
Dere filipperne vet også at i begynnelsen av evangeliets forkynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som delte noe med meg i spørsmål om utgifter og inntekter, unntatt dere alene.
Men og I vide det, I Philippenser! at ved Evangelii Begyndelse, der jeg drog fra Macedonien, haver ingen Menighed havt Regning med mig over Givet og Modtaget, uden I alene.
Now ye Philippians know also, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church communicated with me as concerning giving and receiving, but ye only.
Filipperne, dere vet også at fra begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i givning og mottakelse, bortsett fra dere alene.
Now you Philippians know also that at the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church shared with me concerning giving and receiving but you only.
Now ye Philippians know also, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church communicated with me as concerning giving and receiving, but ye only.
Dere vet jo også, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde samfunn med meg i gi og motta, unntatt dere alene.
Og dere vet også, dere filippere, at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i spørsmål om å gi og motta, unntatt dere.
Og dere vet selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro fra Makedonia, hadde ingen menighet samfunn med meg om å gi og motta, bortsett fra dere alene.
Og dere vet, filippere, at da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som deltok med meg i å gi og motta, uten dere alene.
Ye of Philippos knowe that in the begynnynge of the gospell when I departed from Macedonia no congregacion bare parte with me as concernynge gevynge and receavynge but ye only.
But ye of Philippos knowe, that in the begynngnge of the Gospell whan I departed fro Macedonia, no congregacion bare parte with me concernynge geuynge and receauynge, but ye onely.
And yee Philippians knowe also that in the beginning of the Gospell, when I departed from Macedonia, no Church communicated with me, concerning the matter of giuing and receiuing, but yee onely.
Ye Philippians knowe also, that in the begynnyng of the Gospell, when I departed fro Macedonia, no Church communicated to me, as concernyng geuyng and receauyng, but ye only.
Now ye Philippians know also, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church communicated with me as concerning giving and receiving, but ye only.
You yourselves also know, you Philippians, that in the beginning of the Gospel, when I departed from Macedonia, no assembly shared with me in the matter of giving and receiving but you only.
and ye have known, even ye Philippians, that in the beginning of the good news when I went forth from Macedonia, no assembly did communicate with me in regard to giving and receiving except ye only;
And ye yourselves also know, ye Philippians, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church had fellowship with me in the matter of giving and receiving but ye only;
And ye yourselves also know, ye Philippians, that in the beginning of the gospel, when I departed from Macedonia, no church had fellowship with me in the matter of giving and receiving but ye only;
And you have knowledge, Philippians, that when the good news first came to you, when I went away from Macedonia, no church took part with me in the business of giving to the saints, but you only;
You yourselves also know, you Philippians, that in the beginning of the Good News, when I departed from Macedonia, no assembly shared with me in the matter of giving and receiving but you only.
And as you Philippians know, at the beginning of my gospel ministry, when I left Macedonia, no church shared with me in this matter of giving and receiving except you alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Likevel gjorde dere vel i å ta del med meg i min trengsel.
16For også i Tessalonika sendte dere meg det jeg trengte, både en og to ganger.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker til godskrift på deres regnskap.
18Jeg har fått alt, og jeg har overflod; jeg er fullt forsynt etter å ha mottatt fra Epafroditus det som kom fra dere – en velluktende duft, et offer som Gud tar imot og som er til behag for ham.
4Alltid, i hver bønn for dere alle, ber jeg med glede.
5Dette er på grunn av deres fellesskap i evangeliet fra første dag og helt til nå.
8Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta imot lønn fra dem, for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg.
35I alt har jeg vist dere at slik må vi arbeide og ta oss av de svake, og huske de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å få.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle meddelaktige i nåden sammen med meg.
14slik dere også delvis har forstått, at vi er deres ros, likesom dere er vår, på Herren Jesu dag.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
1Vi gjør dere, søsken, kjent med den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
12Derfra til Filippi, som er en ledende by i denne delen av Makedonia, en romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager.
26så deres stolthet i Kristus Jesus kan bli større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
27Bare lev et liv som er evangeliet om Kristus verdig, så jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er borte, kan få høre at dere står fast i én ånd og med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet,
18På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
11Samtidig hjelper også dere oss med deres bønn, slik at mange kan gi takk på våre vegne for den nådegave som er kommet oss til del.
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har ordnet for menighetene i Galatia.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
6Jeg ber om at troens fellesskap hos deg må bli virksomt ved erkjennelsen av alt det gode som er hos dere – for Kristus Jesus.
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
20For jeg har ingen som er likesinnet, som oppriktig vil bry seg om hvordan det går med dere.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
15Hvor ble det da av den salige gleden deres? For jeg vitner om dere: Om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
10Og dere gjør også dette mot alle søsken i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken: Bli enda rikere i det.
26For Makedonia og Akaia har besluttet å gjøre en innsamling til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
1Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus i Filippi, sammen med tilsynsmennene og menighetstjenerne.
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
15Derfor, jeg også, etter at jeg hørte om deres tro på Herren Jesus og kjærligheten dere har til alle de hellige,
12det vil si at vi sammen blir oppmuntret ved vår felles tro, både deres og min.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere finner skikket, med anbefalingsbrev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler av Kristi trengsler, det utfyller jeg i min egen kropp for hans kropp, som er kirken,
30idet dere har den samme kamp som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
4for vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige,