Galaterbrevet 4:13
Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Dere vet at det var på grunn av svakhet i kjødet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Dere vet hvordan jeg i min kroppssvakhet forkyndte evangeliet for dere i begynnelsen.
Dere vet at det var på grunn av en sykdom i kroppen min at jeg forkynte evangeliet for første gang til dere.
Dere vet hvordan jeg forkynte evangeliet for dere under min skrøpelighet.
Dere vet at det var på grunn av en kroppslig svakhet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Dere vet hvordan jeg gjennom en svakhet i kjødet forkynte evangeliet for dere første gang.
Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg først forkynte evangeliet til dere.
Dere vet at på grunn av en fysisk svakhet forkynte jeg evangeliet til dere første gang.
Dere vet hvordan jeg, på grunn av min svake kropp, først forkynte evangeliet for dere.
Dere vet selv hvordan jeg forkynte evangeliet for dere første gang under fysiske svakheter.
Dere vet selv hvordan jeg forkynte evangeliet for dere første gang under fysiske svakheter.
Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
You know that it was because of a weakness in my flesh that I first preached the gospel to you.
Dere vet at på grunn av kroppens svakhet forkynte jeg evangeliet for dere første gang.
Men I vide, at jeg under Kjødets Skrøbelighed første Gang prædikede Eder Evangelium;
Ye know how through infirmity of the flesh I preached the gospel unto you at the first.
Dere vet at det var på grunn av svakhet i kroppen at jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
You know that because of physical infirmity I preached the gospel to you at the first.
Ye know how through infirmity of the flesh I preached the gospel unto you at the first.
men dere vet at det på grunn av sykdom i kroppen jeg først forkynte evangeliet for dere.
Dere vet at grunnet en kroppslig sykdom forkynte jeg evangeliet for dere første gang.
Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Men dere vet at da jeg første gang forkynte det glade budskapet til dere, var det i en svak kroppstilstand,
Ye knowe how thorow infirmite of the flesshe I preached the gospell vnto you at the fyrst.
For ye knowe how that in weaknes after ye flesh I preached ye Gospell vnto you at the first:
And ye know, how through infirmitie of the flesh, I preached ye Gospel vnto you at the first.
Ye knowe howe through infirmitie of the fleshe, I preached the Gospell vnto you at the first:
Ye know how through infirmity of the flesh I preached the gospel unto you at the first.
but you know that because of weakness of the flesh I preached the Gospel to you the first time.
and ye have known that through infirmity of the flesh I did proclaim good news to you at the first,
but ye know that because of an infirmity of the flesh I preached the gospel unto you the first time:
but ye know that because of an infirmity of the flesh I preached the gospel unto you the first time:
But you have knowledge that with a feeble body I was preaching the good news to you the first time;
but you know that because of weakness of the flesh I preached the Good News to you the first time.
Personal Appeal of Paul But you know it was because of a physical illness that I first proclaimed the gospel to you,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Den prøvelsen jeg hadde i min kropp, foraktet dere ikke og avviste meg ikke; tvert imot tok dere imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.
15Hvor ble det da av den salige gleden deres? For jeg vitner om dere: Om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.
4Min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskelig visdom, men i en demonstrasjon av Ånd og kraft,
30idet dere har den samme kamp som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
3For siden dere søker bevis for at Kristus taler i meg – han som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere –
4for selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men sammen med ham skal vi leve ved Guds kraft overfor dere.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
5Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt i enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler av Kristi trengsler, det utfyller jeg i min egen kropp for hans kropp, som er kirken,
13Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere (men er blitt hindret helt til nå), for også blant dere å få noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
14Likevel gjorde dere vel i å ta del med meg i min trengsel.
15Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde del med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
16For også i Tessalonika sendte dere meg det jeg trengte, både en og to ganger.
5Dette er på grunn av deres fellesskap i evangeliet fra første dag og helt til nå.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
9Men han har sagt til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig over meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
18Da de kom til ham, sa han: «Dere vet selv, fra den første dagen jeg satte min fot i Asia, hvordan jeg hele tiden var sammen med dere,
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for deres skyld; de er deres ære.
11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
10Men du har fulgt meg: min lære, min livsførsel, mitt mål, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet,
5Av en slik en vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.
1Jeg kunngjør dere nå, søsken, det evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere også står fast i.
1Om dere bare ville bære over med meg litt i min dårskap! Ja, dere bærer jo over med meg.
9Men nå, når dere kjenner Gud – ja, er blitt kjent av Gud – hvordan kan dere vende tilbake til de svake og fattige grunnkreftene, som dere på nytt vil være slaver under?
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
17De andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
1Og jeg, søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
1Og jeg, da jeg kom til dere, søsken, kom jeg ikke med overlegen tale eller visdom da jeg forkynte for dere Guds vitnesbyrd.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,