Galaterbrevet 4:11
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg er redd for dere, for at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg er bekymret for dere; kanskje har jeg arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg er redd for dere, for jeg frykter at mitt arbeid har vært forgjeves.
Jeg er bekymret for dere; kanskje har jeg arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at alt mitt arbeid har vært forgjeves.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeid i blant dere forgjeves.
I fear for you, that perhaps my labor for you has been in vain.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frygter for Eder, at jeg maaskee haver arbeidet forgjæves paa Eder.
I am afraid of you, lest I have bestowed upon you labour in vain.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
I am afraid for you, lest I have labored for you in vain.
I am afraid of you, lest I have bestowed upon you labour in vain.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
Jeg frykter for at jeg har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet for dere uten grunn.
I am in feare of you lest I have bestowed on you laboure in vayne.
I am in feare of you, lest I haue bestowed laboure on you in vayne.
I am in feare of you, lest I haue bestowed on you labour in vaine.
I am in feare of you, lest I haue bestowed on you labour in vayne.
I am afraid of you, lest I have bestowed upon you labour in vain.
I am afraid for you, that I might have wasted my labor for you.
I am afraid of you, lest in vain I did labour toward you.
I am afraid of you, lest by any means I have bestowed labor upon you in vain.
I am afraid of you, lest by any means I have bestowed labor upon you in vain.
I am in fear of you, that I may have been working for you to no purpose.
I am afraid for you, that I might have wasted my labor for you.
I fear for you that my work for you may have been in vain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Bli som jeg, for jeg ble som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg noe urett.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
10Dere holder dere til dager og måneder og tider og år.
19Mine kjære barn, som jeg igjen må føde med smerte inntil Kristus tar form i dere,
20jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne forandre tonen min; for jeg er i villrede med dere.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg vil skremme dere med brevene.
1Om dere bare ville bære over med meg litt i min dårskap! Ja, dere bærer jo over med meg.
2Jeg brenner for dere med en nidkjærhet fra Gud; for jeg har trolovet dere med én mann, for å fremstille dere som en ren jomfru for Kristus.
3Men jeg er redd for at, slik slangen med sin list bedro Eva, slik kan også tankene deres bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene hengivenheten til Kristus.
4Har dere opplevd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig var forgjeves.
5Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.
20For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg kanskje ikke finne dere slik jeg vil, og at jeg selv skal bli funnet av dere slik dere ikke vil: at det kanskje er stridigheter, misunnelse, sinneutbrudd, selvhevdelse, baktalelse, hvisking, oppblåsthet, uorden.
16idét dere holder fast ved livets ord, til stolthet for meg på Kristi dag: at jeg ikke har løpt forgjeves og heller ikke strevd forgjeves.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men jeg formaner dere som mine kjære barn.
3Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.
31Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å veilede hver eneste én med tårer.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
15Og hans hjertelag for dere er desto større når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan stole på dere.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
15Hvor ble det da av den salige gleden deres? For jeg vitner om dere: Om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare mens jeg var hos dere, men nå, enda mer når jeg er borte, arbeid på deres frelse med frykt og beven.
15Jeg vil aller helst bruke og selv bli brukt opp for deres sjelers skyld; om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
16La så være; jeg har ikke tynget dere. Men, siden jeg er slu, tok jeg dere ved list.
17Utnyttet jeg dere kanskje ved noen av dem jeg har sendt til dere?
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil tenke annerledes; men den som forstyrrer dere, skal bære dommen, hvem han så er.
11Men jeg, brødre: Hvis jeg ennå forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er korsets anstøt borte.
3Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig gave, så dere blir styrket,
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende tale.
16Jeg formaner dere derfor: Ha meg som forbilde.
1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
29For dette arbeider jeg og kjemper, i kraft av hans virksomhet som virker med kraft i meg.
21Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene; men for dem som ble ansett for å være noe, la jeg det fram i enrum, for at jeg ikke skulle løpe – eller ha løpt – forgjeves.
1For jeg vil at dere skal vite hvor stor kamp jeg har for dere og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
15for at ingen skal si at dere ble døpt til mitt navn.
1Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
1Ha meg som forbilde, slik jeg har Kristus som forbilde.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
10Når Timoteus kommer, så se til at han kan være hos dere uten frykt; for han gjør Herrens arbeid, slik også jeg.