Hebreerbrevet 4:1
La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
La oss derfor frykte for at noen av dere skal vise seg å komme for sent, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
La oss derfor frykte, lest et løfte om å komme inn i hans hvile skulle stå igjen, så noen av dere skulle virke som om dere kom til kort.
La oss derfor frykte, så det ikke skjer at vi, som fortsatt har mulighet til å komme inn i hans hvile, blir etterlatt.
La oss derfor frykte, for at vi har fått et løfte om å komme inn i hans hvile, så ingen av dere skal gå glipp av det.
La oss derfor, mens løftet om å komme inn til hans hvile fortsatt står åpent, passe på at ingen av dere virker å bli stående utenfor.
La oss derfor frykte, så vi ikke, mens et løfte blir stående om å komme inn til hans hvile, skulle synes noen av dere blir stående utenfor.
La oss derfor frykte at noen av dere synes å mangle når løftet om å gå inn i Hans hvile fortsatt står.
La oss derfor frykte, så vi ikke, mens et løfte om å komme inn til hans hvile står igjen, skal synes å komme til kort på det.
La oss derfor frykte at noen blant dere skal vise seg ute av stand til å motta løftet om å komme inn i hans hvile.
La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.
La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.
La oss derfor være på vakt, for at ikke noen skulle komme til kort, mens løftet om å entre hans hvile ennå står fast.
Therefore, let us be cautious lest any of you seem to have fallen short of the promise of entering His rest.
La oss derfor være på vakt, så ingen av dere ser ut til å ha kommet til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
Lader os derfor, da Forjættelse om at indgaae til hans Hvile endnu staaer os aaben, vogte os, at ikke Nogen af eder skulde synes at blive tilbage.
Let us therefore fear, lest, a promise being left us of entering into his rest, any of you should seem to come short of it.
La oss derfor frykte, slik at vi ikke, når et løfte om å gå inn til hans hvile fortsatt står fast, viser oss å komme til kort.
Let us therefore fear, lest, while a promise of entering into his rest remains, any of you should seem to have come short of it.
Let us therefore fear, lest, a promise being left us of entering into his rest, any of you should seem to come short of it.
La oss derfor frykte, så det ikke skal skje at noen av dere ser ut til å komme til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
La oss derfor frykte at noen av dere skulle synes å komme til kort, selv om en lovnad om å gå inn i Hans hvile er gitt.
La oss derfor frykte, så vi ikke, når et løfte om å komme inn til hans hvile fortsatt står igjen, skal vise oss å ha kommet til kort.
La oss da, selv om vi fortsatt har Guds løfte om å komme inn til hans hvile, frykte at noen av dere kanskje ikke kan gjøre det.
Let vs feare therfore lest eny of vs forsakynge the promes of entrynge into his rest shulde seme to come behinde.
Let vs feare therfore, lest eny of vs forsakynge the promes of entrynge in to his rest, shulde seme to come behinde:
Let vs feare therefore, least at any time by forsaking the promes of entring into his rest, any of you should seeme to be depriued.
Let vs feare therfore, lest at any tyme, by forsakyng the promise of entryng into his reste, any of you shoulde be defrauded.
¶ Let us therefore fear, lest, a promise being left [us] of entering into his rest, any of you should seem to come short of it.
Let us fear therefore, lest perhaps a promise being left of entering into his rest, anyone of you should seem to have come short of it.
We may fear, then, lest a promise being left of entering into His rest, any one of you may seem to have come short,
Let us fear therefore, lest haply, a promise being left of entering into his rest, any one of you should seem to have come short of it.
Let us fear therefore, lest haply, a promise being left of entering into his rest, any one of you should seem to have come short of it.
Let us then, though we still have God's word that we may come into his rest, go in fear that some of you may be unable to do so.
Let us fear therefore, lest perhaps anyone of you should seem to have come short of a promise of entering into his rest.
God’s Promised Rest Therefore we must be wary that, while the promise of entering his rest remains open, none of you may seem to have come short of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For også vi har fått det gode budskapet forkynt, slik som de; men ordet de hørte, ble dem ikke til nytte, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile!' – enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse.
4For et sted sier han om den sjuende dag: 'Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.'
5Og her sier han igjen: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'
6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
7Bestemmer han igjen en dag – 'i dag' – når han sier ved David, lenge etterpå: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
8For hadde Josva gitt dem hvile, ville Gud ikke senere ha talt om en annen dag.
9Altså venter det Guds folk en sabbatshvile.
10For den som er gått inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud fra sine egne.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
12Se til, søsken, at det ikke hos noen av dere finnes et ondt hjerte av vantro som vender seg bort fra den levende Gud.
13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
14For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder den første visshet fast helt til enden.
15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
19Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
1Derfor må vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
2For dersom det ordet som ble talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige straff,
3hvordan skal vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
31Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud.
12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
14Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse; uten den skal ingen se Herren.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og gjør skade, så mange blir smittet.
16La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rett tid.
7Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»
1Siden vi altså har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra all urenhet både på kropp og ånd og fullføre helliggjørelsen i frykt for Gud.
11Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og gudsfrykt.
9For ennå er dere ikke kommet inn til hvilen og arven som Herren din Gud gir deg.
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for å nå fram til håpets fulle visshet, helt til enden,
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmod arver løftene.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp – for han som ga løftet, er trofast.
24La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25og la oss ikke holde oss borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
14Siden vi har en stor øversteprest som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
39Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk likevel ikke det som var lovt,
40fordi Gud hadde forut sett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves med dere.
40Ta dere derfor i vare, så ikke det som er sagt hos profetene, kommer over dere:
17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer hver og en etter hans gjerning, uten å gjøre forskjell, så lev i frykt den tiden dere er her som fremmede,
27men en viss fryktelig forventning om dom og en brennende ild som skal fortære motstanderne.
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
24Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
6La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue.
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
36Dere trenger utholdenhet, for at dere, når dere har gjort Guds vilje, kan få det som er lovt.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna da de avviste ham som gav guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre gjør da vi, om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
8Vokt dere selv, så vi ikke mister det vi har arbeidet for, men at vi skal få full lønn.
19Siden vi da, søsken, har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,