1 Peters brev 1:17
Og når dere kaller ham Far, han som dømmer hver og en etter hans gjerning, uten å gjøre forskjell, så lev i frykt den tiden dere er her som fremmede,
Og når dere kaller ham Far, han som dømmer hver og en etter hans gjerning, uten å gjøre forskjell, så lev i frykt den tiden dere er her som fremmede,
Og når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, så før deres liv her som fremmede i gudsfrykt,
Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
Og dersom dere påkaller ham som Far, han som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da ferdes i frykt den tid dere er her som fremmede.
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å se på personer dømmer etter hver manns gjerning, så lev deres tid på denne jorden i frykt:
Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer uten å ta hensyn til person, basert på hver enkelt persons gjerninger, lev med frykt i den tiden av deres utlendighet;
Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer hver enkelt uten forskjell, så tilbring tiden av deres opphold her med respekt:
Og hvis dere kaller på som Far han som dømmer uten å se til person etter hver enkelt gjerning, så lev i ærefrykt i den tid dere er her som utlendinger,
Og dersom dere påkaller som Far ham som uten å se på person dømmer etter enhvers gjerning, da lev under frykt deres utlendighets tid,
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell bedømmer etter enhvers gjerning, da lev i frykt den tid dere her er i landflyktighet.
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell på folk dømmer etter enhvers verk, da lev deres liv som fremmede her i ærefrykt.
Og dersom dere påkaller Faderen, som dømmer hver manns gjerninger uten forskjellsbehandling, la dere tilbringe deres opphold her med ærbødighet:
Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
Og dersom dere påkaller som Far den som uten forskjell dømmer alle etter deres gjerninger, da må dere vandre i frykt under deres utlendighets tid.
If you call upon the Father, who judges impartially according to each one’s deeds, live your lives in reverent fear during the time of your temporary residence here.
Og hvis dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da før deres liv her i fremmed tilværelse med frykt,
Og dersom I paakalde ham som Fader, der dømmer uden Persons Anseelse efter Enhvers Gjerning, da omgaaes med Frygt i eders Udlændigheds Tid,
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning here in fear:
Og hvis dere påkaller Faderen, som uten å gjøre forskjell dømmer etter enhvers gjerning, må dere vandre i frykt gjennom tiden som utlendinger her.
And if you call on the Father, who without respect of persons judges according to each one's work, conduct yourselves throughout the time of your stay here in reverent fear;
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning here in fear:
Og dersom dere påkaller som Far ham som uten å gjøre forskjell bedømmer hver enkelt etter hans gjerninger, så følg deres ferd her i frykt som er verdig de fremmede dere er:
Og hvis dere påkaller som Far ham som uten forskjell bedømmer hver i henhold til hans verk, så lev da i frykt den tid dere er her som utlendinger.
Og hvis dere kaller ham Far, som uten å gjøre forskjell bedømmer alle etter deres gjerninger, da skal dere leve deres liv som fremmede med frykt.
Og hvis dere kaller ham Far som uten å gjøre forskjell dømmer hver enkelt etter hans gjerninger, så lev i ærefrykt mens dere er på denne jorden:
And yf so be yt ye call on the father which with out respecte of person iudgeth accordinge to every manes worke se yt ye passe the tyme of youre pilgremage in feare.
And yf so be that ye call on the father, which without respecte of personnes iudgeth acordynge to euery mans worke, se yt ye passe ye tyme of youre pilgremage in feare:
And if ye call him Father, which without respect of person iudgeth according to euery mans woorke, passe the time of your dwelling here in feare,
And yf so be that ye call on the father, which without respect of person iudgeeth accordyng to euery mans worke, see that ye passe the tyme of your dwellyng here, in feare:
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning [here] in fear:
If you call on him as Father, who without respect of persons judges according to each man's work, pass the time of your living as strangers here in reverent fear:
and if on the Father ye do call, who without acceptance of persons is judging according to the work of each, in fear the time of your sojourn pass ye,
And if ye call on him as Father, who without respect of persons judgeth according to each man's work, pass the time of your sojourning in fear:
And if ye call on him as Father, who without respect of persons judgeth according to each man's work, pass the time of your sojourning in fear:
And if you give the name of Father to him who, judging every man by his acts, has no respect for a man's position, then go in fear while you are on this earth:
If you call on him as Father, who without respect of persons judges according to each man's work, pass the time of your living as foreigners here in reverent fear:
And if you address as Father the one who impartially judges according to each one’s work, live out the time of your temporary residence here in reverence.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
13Spenn beltet om sinnets lend, vær edrue, og sett fullt og helt håpet deres til den nåden som blir dere gitt når Jesus Kristus åpenbares.
14Som lydige barn, la dere ikke forme etter de begjærene dere før hadde i deres uvitenhet,
15men lik ham som kalte dere – han er hellig – vær også dere hellige i all livsførsel,
16for det står skrevet: Vær hellige, for jeg er hellig.
18for dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble frikjøpt fra den tomme livsførselen dere hadde arvet fra fedrene,
17Vis alle ære. Elsk brorskapet. Frykt Gud. Ær kongen.
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem og la truslene være; dere vet at deres egen og deres Herre er i himmelen, og hos ham er det ikke forskjellsbehandling.
9Men hvis dere gjør forskjell på folk, begår dere synd og blir av loven avslørt som lovbrytere.
5Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
6Han skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
7La Herrens frykt være over dere! Vokt dere og gjør det, for hos Herren vår Gud er det ingen urett, ingen partiskhet og ingen som tar imot bestikkelser.
14Derfor, kjære, mens dere venter på dette, legg vinn på å bli funnet av ham i fred, uten flekk og lyte.
25Den som gjør urett, skal få igjen for den urett han har gjort; og det gjøres ikke forskjell.
35men at i hvert folk er den som frykter ham og gjør det som er rett, velbehagelig for ham.
22Når dere nå ved lydighet mot sannheten har renset sjelene deres ved Ånden til oppriktig søskenkjærlighet, så elsk hverandre inderlig av et rent hjerte.
17For tiden er kommet for dommen til å begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil lyde Guds evangelium?
5Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer, med ærbødighet og respekt, av et oppriktig hjerte, som mot Kristus,
22Dere slaver, vær lydige i alle ting mot deres jordiske herrer, ikke med øjentjeneste som for å tekkes mennesker, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Gud.
9Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far og leve?
2når de ser deres rene ferd i gudsfrykt.
11Når altså alt dette går i oppløsning, hvor hellig liv og gudsfrykt bør dere ikke vise i deres ferd,
1Siden vi altså har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra all urenhet både på kropp og ånd og fullføre helliggjørelsen i frykt for Gud.
31for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
40så de må frykte deg alle de dager de lever på den jord som du gav våre fedre.
5Kjære, du viser deg trofast i alt du gjør for brødrene, også for fremmede.
6I dette jubler dere, selv om dere nå, om så må være, en liten stund har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
7for at prøven på troens ekthet – mer kostbar enn gull som forgår, selv om det prøves i ild – kan bli funnet til pris og ære og herlighet ved Jesu Kristi åpenbaring.
8Ham elsker dere uten å ha sett ham; ham tror dere på, selv om dere ikke ser ham nå, og dere jubler med en usigelig og herlig glede,
10Han vil sannelig refse dere hvis dere i det skjulte viser partiskhet.
11Skulle ikke hans majestet skremme dere, og hans redsel falle over dere?
15Hellige Herren i hjertene deres. Vær alltid beredt til å gjøre rede for enhver som ber dere om grunn for det håpet som er i dere,
10For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.
4til en arv som er uforgjengelig, usmittet og uvisnelig, som er bevart i himmelen for dere.
27En ren og plettfri gudsdyrkelse for Gud, vår Far, er dette: å se til farløse og enker i deres nød og å holde seg selv ubesmittet av verden.
17Men dere, kjære, husk de ord som på forhånd er talt av apostlene til vår Herre Jesus Kristus,
5De skal avlegge regnskap for ham som står beredt til å dømme levende og døde.
24Han som er i stand til å bevare dere fra fall og stille dere fram for sin herlighet, uten feil og med jubel,
4har dere ikke da skapt skiller hos dere selv og blitt dommere med onde tanker?
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
12Så skal altså hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
10Derfor, søsken, legg desto større iver for dagen for å gjøre deres kall og utvelgelse fast; for når dere gjør dette, skal dere aldri snuble.
12idet vi formante dere og trøstet dere og innskjerpet for dere at dere skulle leve et liv verdig Gud, han som kaller dere inn i sitt rike og sin herlighet.
24Hver og en, søsken, bli hos Gud i den situasjonen dere ble kalt.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
3Vi minnes for vår Guds og Fars ansikt deres troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus.
31Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud.
14For Gud skal føre hver gjerning fram for dom, også alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som også vil føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes råd. Da skal hver og en få sin ros fra Gud.
20Irettesett dem som synder i alles påsyn, for at også de andre skal kjenne frykt.