Hebreerbrevet 2:1
Derfor må vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi dess mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi gi desto mer oppmerksomhet til de ting vi har hørt, så vi ikke på noe tidspunkt lar dem glippe.
Derfor må vi være enda mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal falle bort fra det.
Derfor må vi gi større oppmerksomhet til det vi har hørt, for at vi ikke må neglisjere det.
Derfor bør vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke blir revet bort.
Derfor må vi så mye mer ta oss ivare på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive forbi.
Derfor må vi desto mer holde fast på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til det vi har hørt, så vi ikke lar det gli bort.
Derfor bør vi være ekstra oppmerksomme på det vi har hørt, så vi ikke en dag lar det gå tapt.
Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Therefore, we must pay closer attention to what we have heard, lest we drift away.
Derfor må vi i enda større grad være oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort fra det.
Derfor bør det os desmere at holde fast ved det, vi have hørt, at vi ikke skulle bortrives.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til det vi har hørt, for at vi ikke skal miste det av syne.
Therefore we ought to give more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til de tingene vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor bør vi være desto mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort.
Derfor bør vi gi desto mer alvorlig oppmerksomhet til det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi være desto mer oppmerksomme på det vi har hørt, så vi ikke glir bort.
Wherfore we ought to geve ye more hede to ye thinges we have herde lest we perysshe.
Wherfore we ought to geue the more hede vnto the thinges which we haue herde, lest we perisshe.
Wherefore wee ought diligently to giue heede to the thinges which wee haue heard, lest at any time we runne out.
Wherfore we ought to geue the more earnest heede to the thynges which we haue heard, lest at any tyme we should let them slippe.
¶ Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let [them] slip.
Therefore we ought to pay greater attention to the things that were heard, lest perhaps we drift away.
Because of this it behoveth `us' more abundantly to take heed to the things heard, lest we may glide aside,
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things that were heard, lest haply we drift away `from them'.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things that were heard, lest haply we drift away [from them] .
For this reason there is the more need for us to give attention to the things which have come to our ears, for fear that by chance we might be slipping away.
Therefore we ought to pay greater attention to the things that were heard, lest perhaps we drift away.
Warning Against Drifting Away Therefore we must pay closer attention to what we have heard, so that we do not drift away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For dersom det ordet som ble talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige straff,
3hvordan skal vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna da de avviste ham som gav guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre gjør da vi, om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
2For også vi har fått det gode budskapet forkynt, slik som de; men ordet de hørte, ble dem ikke til nytte, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
12Se til, søsken, at det ikke hos noen av dere finnes et ondt hjerte av vantro som vender seg bort fra den levende Gud.
13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
14For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder den første visshet fast helt til enden.
15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
11Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.
12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.
17Derfor, kjære, siden dere vet dette på forhånd, vær på vakt, så dere ikke blir dratt med av de lovløses villfarelse og faller fra deres egen fasthet.
7Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»
8Vokt dere selv, så vi ikke mister det vi har arbeidet for, men at vi skal få full lønn.
10Derfor, søsken, legg desto større iver for dagen for å gjøre deres kall og utvelgelse fast; for når dere gjør dette, skal dere aldri snuble.
1Derfor, siden også vi er omgitt av en så stor sky av vitner, så legg av alt som tynger og synden som lett fanger oss, og la oss med utholdenhet løpe i det løpet som ligger foran oss.
1La oss derfor gå forbi det første vi lærte om Kristus og gå videre mot fullkommenheten, uten på nytt å legge grunnvollen: omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
7Bestemmer han igjen en dag – 'i dag' – når han sier ved David, lenge etterpå: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for å nå fram til håpets fulle visshet, helt til enden,
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmod arver løftene.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og gjør skade, så mange blir smittet.
18Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, skal få; men den som ikke har, skal selv det han mener å ha, bli tatt fra.
9Men når det gjelder dere, kjære, er vi overbevist om bedre ting, ting som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
14Minn dem om dette, og gi en alvorlig påminnelse for Herrens ansikt om at en ikke skal strides om ord; det er ikke til noe nyttig, men til undergang for dem som hører på.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp – for han som ga løftet, er trofast.
24La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25og la oss ikke holde oss borte fra møtene våre, slik noen har for vane, men la oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26For synder vi med vilje etter at vi har fått sannhetens erkjennelse, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
27Dette ‘enda en gang’ viser at det som blir rystet – det som er skapt – skal bli fjernet, for at det som ikke kan rystes, skal bli stående.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og gudsfrykt.
7Husk på lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Legg merke til utgangen av deres liv, og ta deres tro til forbilde.
18Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
19Og desto fastere har vi det profetiske ord. Dere gjør vel i å gi akt på det, som på en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i hjertene deres.
17Men dere, kjære, husk de ord som på forhånd er talt av apostlene til vår Herre Jesus Kristus,
40Ta dere derfor i vare, så ikke det som er sagt hos profetene, kommer over dere:
14Siden vi har en stor øversteprest som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
16For det var ikke utspekulerte myter vi fulgte da vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesus Kristi kraft og hans komme; nei, vi var øyenvitner til hans majestet.
20Min sønn, gi akt på mine ord, vend øret til mine utsagn.
6Fra dette har noen faret vill og vendt seg til tomt snakk,
14for at vi ikke lenger skal være barn, som kastes hit og dit av bølgene og drives omkring av enhver vind av lære, ved menneskers spill og list, i deres sluhet som fører vill,
23Om noen har ører å høre med, han høre!
12Derfor vil jeg ikke forsømme å stadig minne dere om dette, selv om dere kjenner det og er blitt styrket i den sannheten dere har nå.
1Derfor mister vi ikke motet, for i sin barmhjertighet har Gud gitt oss denne tjenesten.
19til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
2Så dere minnes de ord som tidligere er talt av de hellige profeter, og budet fra vår Herre og Frelser, gitt gjennom apostlene.
15Tenk over dette, lev i det, så din framgang kan bli synlig for alle.
22Men vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere, som bedrager dere selv.
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende tale.