2 Peters brev 1:18
Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røst hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
Og denne stemmen som kom fra himmelen hørte vi, da vi var med ham på det hellige fjellet.
Og denne stemmen hørte vi fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
Og denne stemmen fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten hørte vi, da den kom fra himmelen, mens vi var med ham på det hellige fjell.
Og vi hørte denne røsten som kom fra himmelen, da vi var med ham på det hellige fjell.
Og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
Og den stemmen, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne stemmen komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
We ourselves heard this voice, which came from heaven, when we were with Him on the holy mountain.
Og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
Og vi hørte denne Røst komme fra Himmelen, der vi vare med ham paa det hellige Bjerg.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
Og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
And we heard this voice which came from heaven when we were with him on the holy mountain.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
Denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
og denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
Denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var med Ham på det hellige fjell.
Og denne røsten kom fra himmelen til våre ører, da vi var med ham på det hellige fjell.
This voyce we hearde when it came from heven beynge with him in the holy mounte.
And this voyce herde we broughte downe fro heauen, whan we were with him on the holy mount.
And this voyce we heard when it came from heauen, being with him in the Holy mount.
This voyce we heard come from heauen, when we were with him in the holye mount.
And this voice which came from heaven we heard, when we were with him in the holy mount.
This voice we heard come out of heaven when we were with him in the holy mountain.
and this voice we -- we did hear, out of heaven borne, being with him in the holy mount.
and this voice we `ourselves' heard borne out of heaven, when we were with him in the holy mount.
and this voice we [ourselves] heard borne out of heaven, when we were with him in the holy mount.
And this voice came from heaven even to our ears, when we were with him on the holy mountain.
We heard this voice come out of heaven when we were with him on the holy mountain.
When this voice was conveyed from heaven, we ourselves heard it, for we were with him on the holy mountain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16For det var ikke utspekulerte myter vi fulgte da vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesus Kristi kraft og hans komme; nei, vi var øyenvitner til hans majestet.
17For han fikk ære og herlighet fra Gud, sin Far, da det kom en røst til ham fra den store herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.
1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Dersom du vil, kan vi bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
5Mens han ennå talte, se, en lysende sky skygget over dem, og se, en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg min glede. Hør ham!
6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
7Da kom det en sky som overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
29Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,
31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.
33Og da disse skulle gå fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
34Mens han sa dette, kom det en sky og skygget over dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
35Og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
36Da røsten lød, sto Jesus der alene. De tidde, og i de dagene fortalte de ingen noe av det de hadde sett.
16Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himlene ble åpnet for ham, og han så Guds ånd komme ned som en due og komme over ham.
17Og se, en røst lød fra himlene: Dette er min Sønn, den elskede; i ham har jeg min glede.
19Og desto fastere har vi det profetiske ord. Dere gjør vel i å gi akt på det, som på en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i hjertene deres.
11Og en røst lød fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg velbehag.
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv, bare dem. Der ble han forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, hvite som snø, så hvite som ingen på jorden kan bleke dem.
4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
5Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.
1Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi med egne øyne har sett, det vi så og hendene våre tok på – om livets ord –
2livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss.
3Det vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at også dere kan ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
19til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
1Mange ganger og på mange måter talte Gud i gammel tid til fedrene gjennom profetene,
2men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alt; ved ham skapte han også verden.
38Dette er han som var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød Jesus dem å fortelle noen om synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde.
22og Den hellige ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og en røst lød fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg velbehag.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.
5Og dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner dere: at Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i ham.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
18Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
71Da sa de: Hva trenger vi lenger vitneprov til? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
6For Gud som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han lot det stråle i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
19For Guds Sønn, Jesus Kristus, han som ble forkynt blant dere av oss, ved meg, Silvanus og Timoteus, var ikke både ja og nei; i ham er det ja.
14Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.