Apostlenes gjerninger 22:9

Norsk lingvistic Aug 2025

De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:7 : 7 De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
  • Dan 10:7 : 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så ikke synet. Men en stor skrekk kom over dem, og de flyktet og gjemte seg.
  • Apg 26:13 : 13 midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
  • Joh 12:29-30 : 29 Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: En engel har talt til ham. 30 Jesus svarte: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 9:2-13
    12 vers
    85%

    2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.

    3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.

    4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

    5Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden.

    6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.

    7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.

    8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

    9I tre dager var han uten syn; han verken spiste eller drakk.

    10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.

    11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,

    12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.

    13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

  • 83%

    10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

  • 83%

    5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

  • 82%

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,

    13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

    14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.

    15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

    16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.

  • 78%

    13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.

    14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.

    15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 75%

    17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,

    18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

  • 74%

    26Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.

    27Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.

  • 21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?

  • 72%

    6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.

    7Da kom det en sky som overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!

    8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,

  • 72%

    17Da gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saulus, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.

    18Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.

  • 15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.

  • 32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.

  • 2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:

  • 9Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.

  • 36Da røsten lød, sto Jesus der alene. De tidde, og i de dagene fortalte de ingen noe av det de hadde sett.

  • 7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så ikke synet. Men en stor skrekk kom over dem, og de flyktet og gjemte seg.

  • 23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.

  • 34Mens han sa dette, kom det en sky og skygget over dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.

  • 29Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: En engel har talt til ham.

  • 6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.