Apostlenes gjerninger 12:9
Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig. Han trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og visste ikke at det som ble gjort av engelen var sant, men trodde han så et syn.
Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte ham, uten å være klar over at det som ble gjort av engelen var virkelig; han trodde at han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter followed him out, but he did not realize that what was happening through the angel was real; he thought he was seeing a vision.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
Og han gik ud og fulgte ham, og vidste ikke, at det, som skede ved Engelen, var virkeligt, men meente, at han saae et Syn.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
And he went out and followed him, and did not know that what was done by the angel was real, but thought he was seeing a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn.
Peter fulgte etter engelen, og han visste ikke om det engelen gjorde var virkelig, for det så ut som han hadde et syn.
And he came oute and folowed him and wist not that it was truthe which was done by the angell but thought he had sene a vision.
And he wente out, and folowed him, and wyst not, that it was trueth that was done by ye angell, but thoughte he had sene a vision.
So Peter came out and followed him, and knewe not that it was true, which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he came out and folowed hym, and wyse not that it was trueth which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
and having gone forth, he was following him, and he knew not that it is true that which is done through the messenger, and was thinking he saw a vision,
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out after him; and he was not certain if what was done by the angel was a fact, for it seemed to him that he was seeing a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
Peter went out and followed him; he did not realize that what was happening through the angel was real, but thought he was seeing a vision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene. Det gjorde han. Så sa han til ham: Ta kappen din på, og følg meg.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.
15De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
17Han ga dem tegn med hånden for at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han ut og dro til et annet sted.
27Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. I samme øyeblikk falt det en tåke og et mørke over ham, og famlende gikk han omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
12Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
36Simon og de som var med ham, lette etter ham.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
3Herren lot meg se fire smeder.
9Da han hadde sagt dette, ble han, mens de så på, løftet opp, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Og mens de sto og stirret mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær,
57Mens de gikk på veien, kom det en og sa til ham: «Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.»
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gav dem tegn og forble stum.
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
15Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.