Apostlenes gjerninger 10:27
Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
Og mens han talte med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som hadde samlet seg.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
While talking with him, Peter went inside and found many people gathered.
Peter snakket med ham og gikk inn i huset. Der fant han mange mennesker samlet.
Og der han havde talet med ham, gik han ind og fandt Mange, som vare komne tilsammen.
And as he talked with him, he went in, and found many that were come together.
Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
And as he talked with him, he went in, and found many who had come together.
And as he talked with him, he went in, and found many that were come together.
Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
Og mens han snakket, gikk han inn og så at mange mennesker hadde samlet seg.
And as he talked with him he cam in and founde many that were come to gether.
And as he talked wt him, he wente in, and founde many that were come together,
And as he talked with him, he came in, and found many that were come together.
And as he talked with him, he came in, & found many that were come together.
And as he talked with him, he went in, and found many that were come together.
As he talked with him, he went in and found many gathered together.
and talking with him he went in, and doth find many having come together.
And as he talked with him, he went in, and findeth many come together:
And as he talked with him, he went in, and findeth many come together:
And saying these words, he went in, and saw that a great number of people had come together;
As he talked with him, he went in and found many gathered together.
Peter continued talking with him as he went in, and he found many people gathered together.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller å gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
15Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
3og sa: Du gikk inn til menn som er uomskårne, og du spiste sammen med dem.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
34Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
11og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
43Han ble der i Joppe i ganske mange dager hos en viss Simon, garveren.
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
13Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.»
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet hele folket sammen til dem i søylehallen som kalles Salomos søylegang, helt ute av seg av undring.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
7Etter langvarig ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.'
2Straks samlet det seg så mange at det ikke lenger var plass, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.