Apostlenes gjerninger 10:3
Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
Han så tydelig i et syn omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: «Kornelius!»
Han så tydelig i et syn, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
Han så klart i en visjon, omtrent ved niende time på dagen, en Guds engel som kom til ham og sa til ham: «Kornelius!»
Han så klart i en visjon rundt den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til ham og si: Kornelius.
En dag, rundt den niende timen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Cornelius!
Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
One afternoon, about three o’clock, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him and saying, 'Cornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
Han saae klarligen i et Syn, ved den niende Time paa Dagen, en Guds Engel, som kom ind til ham og sagde til ham: Cornelius!
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
He saw in a vision clearly about the ninth hour of the day an angel of God coming to him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
Han så klart i et syn, ved den niende time på dagen, en Herrens engel som kom til ham og sa: Kornelius!
The same man sawe in a vision evydetly aboute ye nynthe houre of ye daye an angell of god comynge into him and sayinge vnto him: Cornelius.
The same sawe in a vision openly (aboute the nyenth houre of the daye) an angell of God entringe in to him, and sayenge vnto him: Cornelius.
He sawe in a vision euidently (about the ninth houre of the day) an Angel of God coming in to him, and saying vnto him, Cornelius.
The same sawe by a vision euidently, about the ninth houre of the daye, an Angel of God commyng in to hym, and saying vnto hym, Cornelius.
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
At about the ninth hour of the day{3:00 PM}, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
he saw in a vision manifestly, as it were the ninth hour of the day, a messenger of God coming in unto him, and saying to him, `Cornelius;'
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision openly, as it were about the ninth hour of the day, an angel of God coming in unto him, and saying to him, Cornelius.
He saw in a vision, clearly, at about the ninth hour of the day, an angel of the Lord coming to him and saying to him, Cornelius!
At about the ninth hour of the day, he clearly saw in a vision an angel of God coming to him, and saying to him, "Cornelius!"
About three o’clock one afternoon he saw clearly in a vision an angel of God who came in and said to him,“Cornelius.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller å gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
1I Caesarea bodde det en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand, ga mange almisser til folket og ba uavlatelig til Gud.
9For annen gang svarte en røst fra himmelen: Det som Gud har gjort rent, må ikke du kalle vanhellig.
10Dette hendte tre ganger, og så ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
11og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden.
12I den var alle jordens firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.
13Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.»
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.
6Jeg så nøye på det og gransket det, og jeg så jordens firbeinte dyr, villdyrene, krypdyrene og himmelens fugler.
9Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.
1Peter og Johannes var på vei opp sammen til tempelet ved bønnestunden, den niende.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
15Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.