Apostlenes gjerninger 9:10
I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Se, her er jeg, Herre.
I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
Og det var en viss disippel i Damaskus, som het Ananias; og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, her er jeg, Herre.
Men det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
Og det var en disippel ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, jeg er her, Herre.
Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han svarte: Her er jeg, Herre.
Og der var en disippel i Damaskus ved navn Ananias: og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han sa: Se, her er jeg, Herre.
Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Se, her er jeg, Herre.»
Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias. Han svarte: Her er jeg, Herre.
I Damaskus fantes en disippel ved navn Ananias. Herren talte til ham i en åpenbaring: «Ananias.» Og han svarte: «Her er jeg, Herre.»
I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre."
There was a disciple in Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision, "Ananias." He replied, "Here I am, Lord."
I Damaskus bodde det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: 'Ananias!' Han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
Men der var en Discipel i Damascus, ved Navn Ananias, og Herren sagde til ham i et Syn: Ananias! men han sagde: See, her er jeg, Herre!
And there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and to him said the Lord in a vision, Ananias. And he said, Behold, I am here, Lord.
I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
And there was a certain disciple at Damascus named Ananias; and to him the Lord said in a vision, Ananias. And he said, Behold, I am here, Lord.
And there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and to him said the Lord in a vision, Ananias. And he said, Behold, I am here, Lord.
Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre."
Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren talte til ham i et syn: 'Ananias.' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han sa: Her er jeg, Herre.
And ther was a certayne disciple at Damasco named Ananias and to him sayde the LORde in a vision: Ananias. And the he sayde: beholde I am here LORde.
At Damascon there was a disciple named Ananias, and vnto him sayde the LORDE in a vision: Ananias And he sayde: beholde, here am I LORDE.
And there was a certaine disciple at Damascus named Ananias, and to him sayd the Lord in a vision, Ananias; he sayd, Beholde, I am here Lord.
And there was a certayne disciple at Damascus, named Ananias: & to him sayde the Lorde in a vision, Ananias. And he said, Behold I am here Lorde.
¶ And there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and to him said the Lord in a vision, ‹Ananias.› And he said, Behold, I [am here], Lord.
Now there was a certain disciple at Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision, "Ananias!" He said, "Behold, it's me, Lord."
And there was a certain disciple in Damascus, by name Ananias, and the Lord said unto him in a vision, `Ananias;' and he said, `Behold me, Lord;'
Now there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and the Lord said unto him in a vision, Ananias. And he said, Behold, I `am here', Lord.
Now there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and the Lord said unto him in a vision, Ananias. And he said, Behold, I [am here], Lord.
Now there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and the Lord said to him in a vision, Ananias! and he said, Here I am, Lord.
Now there was a certain disciple at Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision, "Ananias!" He said, "Behold, it's me, Lord."
Now there was a disciple in Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision,“Ananias,” and he replied,“Here I am, Lord.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Da gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saulus, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
18Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
19Og da han hadde tatt til seg mat, fikk han nye krefter. Saulus var noen dager sammen med disiplene i Damaskus.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
12Der var det en viss Ananias, en from mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd av alle jødene som bodde der,
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn; han verken spiste eller drakk.
27Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. I samme øyeblikk falt det en tåke og et mørke over ham, og famlende gikk han omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
9Men Saulus – som også kalles Paulus – fylt av Den hellige ånd, så fast på ham
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
41'Hva vil du jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet igjen.'
35Alle som bodde i Lydda og på Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
9Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
10Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
5Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og døde. Og stor frykt kom over alle som hørte det.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den hellige ånd: Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.
51Jesus tok til orde og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen.