1 Samuelsbok 9:10
Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Det er bra; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Det er et godt forslag. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Det er godt sagt. La oss dra.' Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: «Du har sagt det godt; kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Da sa Saul til sin tjener: "Vel sagt; kom, la oss gå." Så de gikk til byen der Guds mann var.
Saul sa til gutten: Din idé er god. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Saul sa til sin tjener: "Godt sagt! La oss gå." Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: 'Godt sagt; kom, la oss drikke oss frem til ham.' Så dro de til byen der Guds mann oppholdt seg.
Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Godt sagt, la oss gå.' Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Saul said to his servant, "Good idea. Let’s go." So they set out for the town where the man of God was.
Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Da sagde Saul til sin Dreng: Dit Ord er godt, kom, lad os gaae; og de gik til Staden, der, hvor den Guds Mand var.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Da sa Saul til tjeneren sin: Det er godt sagt; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Then Saul said to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Saul sa til sin tjener: Godt sagt; kom, la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Ditt forslag er godt. La oss gå.' Så dro de til byen der Guds mann var.
Saul sa da til tjeneren sin: Godt sagt; la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren sin: Du har talt godt; kom, la oss gå. Så de gikk til byen der Guds mannen var.
Saul sayde vnto his childe: Thou hast well spoken, come let vs go. And whan they wente vnto the cite where the man of God was,
Then saide Saul to his seruant, Well saide, come, let vs goe: so they went into the citie where the man of God was.
Then sayde Saul to his lad, wel sayd of thee: Come, let vs go. And so they wet vnto the citie where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God [was].
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went to the city where the man of God was.
And Saul saith to his young man, `Thy word `is' good; come, we go;' and they go unto the city where the man of God `is'.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then Saul said to his servant, You have said well; come, let us go. So they went to the town where the man of God was.
Then Saul said to his servant, "Well said. Come, let us go." So they went to the city where the man of God was.
So Saul said to his servant,“That’s a good idea! Come on. Let’s go.” So they went to the town where the man of God was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»
6Han svarte: «Se, det er en Guds mann i denne byen, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, slår til. La oss nå gå dit; kanskje forteller han oss om veien vi skal gå.»
7Da sa Saul til tjeneren sin: «Se, om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er slutt i sekkene våre, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?»
8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: «Se, jeg har en kvart sjekel sølv i hånden; den vil jeg gi til Guds mann, så vil han fortelle oss vår vei.»
9— Før i tiden sa man i Israel, når en gikk for å søke råd hos Gud: «Kom, la oss gå til seeren.» For den som i dag kalles profet, ble før kalt seer.
11Mens de gikk opp bakkene til byen, støtte de på noen unge kvinner som kom ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
12De svarte dem: «Ja, han er her; se, han er like foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen; i dag er det offer for folket på høyden.»
13Når dere kommer inn i byen, skal dere finne ham før han går opp til høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer; han velsigner offeret, og etterpå spiser de som er innbudt. Gå opp nå, for i dag vil dere finne ham.»
14Så gikk de opp til byen. Da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut for å møte dem, for å gå opp til høyden.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
25De gikk så ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.
26De sto tidlig opp. Ved soloppgang ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Reis deg, så vil jeg sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de gikk ut, begge to, han og Samuel, ut på gaten.
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
17Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, det er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.»
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
19Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen vil jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, skal jeg fortelle deg.»
9Så snart han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene kom den dagen.
10De kom til Gibea, og se, en flokk profeter kom ham i møte. Da kom Guds ånd over ham, og han profeterte midt iblant dem.
11Alle som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, og folket sa, mann til sin nabo: Hva er dette som har hendt med Kisjs sønn? Er Saul også blant profetene?
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp på høyden.
14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eslene. Da vi ikke kunne se dem, gikk vi til Samuel.
15Da sa Sauls onkel: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
22Da dro han selv til Rama. Ved den store brønnen som er i Seku, spurte han: "Hvor er Samuel og David?" De svarte: "Se, de er i Naiot i Rama."
23Han gikk dit, til Naiot i Rama. Da kom også over ham Guds Ånd, og han gikk videre mens han profeterte, helt til han kom fram til Naiot i Rama.
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
26Også Saul gikk hjem til Gibea. Med ham gikk en flokk tapre menn som Gud hadde rørt ved i hjertet.
10Herrens ord kom til Samuel:
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: ‘Jeg er kommet for å ofre til Herren.’»
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Finn en kvinne som er åndemaner for meg, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne. Tjenerne hans sa til ham: Se, i En-Dor er det en kvinne som er åndemaner.
14Samuel sa til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
34Så gikk Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibea, Sauls by.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.
19Det ble meldt til Saul: "Se, David er i Naiot i Rama."
4Så gikk den unge mannen, profeten, til Ramot i Gilead.
5Deretter skal du komme til Guds haug, der filisternes forpost er. Når du kommer inn i byen, skal du møte en flokk profeter som kommer ned fra høyden, og foran dem er harpe, tromme, fløyte og lyre; og de profeterer.
7Når disse tegnene kommer over deg, så gjør det som byr seg for hånden, for Gud er med deg.
3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Da sa Kis til sin sønn Saul: «Ta nå med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.»
18Saul sa til Ahia: Kom hit med Guds ark! For Guds ark var den dagen hos israelittene.