Dommernes bok 19:13
Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
Og han sa til sin tjener: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
Han sa videre til sin tjener: 'La oss komme til ett av stedene, enten Gibea eller Rama, og overnatte der.'
Han sa videre til tjeneren: «La oss komme nær en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.»
Og han sa til sin tjener: "Kom, la oss nærme oss en av disse stedene for å overnatte, enten i Gibeah eller i Ramah."
Han sa til tjenestegutten: 'Kom, la oss komme nær til et av de stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
Han sa til tjeneren sin: "Kom, la oss forsøke å nå ett av stedene og overnatte i Gibea eller Rama."
Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
Han sa da til sin tjener: «Kom, la oss se etter et sted der vi kan overnatte hele natten, enten i Gibeah eller i Ramah.»
Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
Han sa til tjeneren: «Kom, la oss dra fremover, så kanskje vi når Gibea eller Rama og overnatter der.»
He said to his servant, "Come, let us approach one of these places and spend the night in Gibeah or Ramah."
Han sa videre til tjeneren: ‘Kom, la oss prøve å nå Gibea eller Rama for å overnatte der.’
Og han sagde til sin Dreng: Gak, at vi kunne komme nær til et af Stæderne; og vi ville blive inat udi Gibea eller i Rama.
And he said unto his servant, Come, and let us draw near to one of these places to lodge all night, in Gibeah, or in Ramah.
Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss dra nærmere til et av disse steder for å overnatte i Gibea eller Rama.'
He said to his servant, "Come, let us draw near to one of these places to lodge all night in Gibeah or in Ramah."
And he said unto his servant, Come, and let us draw near to one of these places to lodge all night, in Gibeah, or in Ramah.
Han sa til sin tjener: «Kom og la oss nærme oss et av disse stedene, og vi vil overnatte i Gibea eller i Rama.»
Og han sa til sin unge mann: "Kom, la oss dra nærmere et av stedene og overnatte i Gibea eller i Rama."
Og han sa til sin tjener: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene; vi kan overnatte i Gibea eller Rama.
Og han sa til tjeneren sin: Kom, la oss dra videre til en av disse byene og overnatte i Gibea eller Rama.
And he sayde vnto his seruaut: Go thou before, that we maye come to some place, and tarye at Gibea or at Ramah allnight.
And he said vnto his seruant, Come, and let vs drawe neere to one of these places, that wee may lodge in Gibeah or in Ramah.
And he sayd vnto his lad: Go forwarde and let vs drawe neare to one of these places to lodge all nyght, either in Gibea, or in Rama
And he said unto his servant, Come, and let us draw near to one of these places to lodge all night, in Gibeah, or in Ramah.
He said to his servant, Come and let us draw near to one of these places; and we will lodge in Gibeah, or in Ramah.
And he saith to his young man, `Come, and we draw near to one of the places, and have lodged in Gibeah, or in Ramah.'
And he said unto his servant, Come and let us draw near to one of these places; and we will lodge in Gibeah, or in Ramah.
And he said unto his servant, Come and let us draw near to one of these places; and we will lodge in Gibeah, or in Ramah.
And he said to his servant, Come, let us go on to one of these places, stopping for the night in Gibeah or Ramah.
He said to his servant, "Come and let us draw near to one of these places; and we will lodge in Gibeah, or in Ramah."
He said to his servant,“Come on, we will go into one of the other towns and spend the night in Gibeah or Ramah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så satte de seg, og de to spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: Vær nå så snill, bli her i natt, og la det være godt for deg.
7Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren presset ham, og han ble og overnattet der.
8Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa jentas far: Styrk nå hjertet ditt; drøy til dagen heller. Så spiste de begge sammen.
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen der på torget i byen. Den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkanten av Efraims fjellland; der er jeg fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og dessuten brød og vin til meg, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Vi mangler ingenting.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du mangler, skal jeg ta meg av; bare ikke overnatt på torget.
21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3Men han trengte veldig på dem, så de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
10"La oss bygge et lite rom på taket og sette inn der en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han ta inn der."
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og bodde der som fremmed.
8Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, på sin ferd.
9Mika spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å bo der jeg kan finne et sted.»
29De krysser vadestedet; Geba blir vår nattely. Rama skjelver, Sauls by Gibea flykter.
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
3Fra Negev dro han fra leirplass til leirplass fram til Betel, til stedet der teltet hans hadde stått tidligere, mellom Betel og Ai.
10Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
4La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»
6Han svarte: «Se, det er en Guds mann i denne byen, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, slår til. La oss nå gå dit; kanskje forteller han oss om veien vi skal gå.»
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
24Da speiderne fikk øye på en mann som kom ut av byen, sa de til ham: Vis oss, vær så snill, inngangen til byen, så vil vi vise deg godhet.
19De sa: Se, det er en høytid for Herren i Sjilo fra år til år, den som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Levbona.
25Så sa hun til ham: «Vi har også rikelig med halm og fôr, og plass til å overnatte.»
17Så vendte han tilbake til Rama, for der bodde han. Der dømte han Israel, og der bygde han et alter for Herren.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
4Svigerfaren, jentas far, holdt ham tilbake, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.