Dommernes bok 20:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:1 : 1 Da dro alle Israels sønner ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra Gileads land, for Herren i Mispa.
  • Fork 9:10 : 10 Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med den kraft du har! For i dødsriket, dit du går, finnes verken gjerning eller plan, kunnskap eller visdom.
  • Dom 20:11 : 11 Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
  • Dom 21:5 : 5 Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.
  • Ordsp 21:3 : 3 Å gjøre rett og rettferd er mer til behag for Herren enn offer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.

    10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.

    11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.

    12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?

    13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.

  • 76%

    1Da dro alle Israels sønner ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra Gileads land, for Herren i Mispa.

    2Folkets høvdinger, alle Israels stammer, stilte seg i Guds forsamling: fire hundre tusen fotsoldater som dro sverd.

    3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?

  • 18Vi vender ikke tilbake til husene våre før israelittene, hver og en, har fått sin arvelodd.

  • 74%

    18Israels sønner brøt opp, dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå først i kamp mot Benjamins sønner? Herren svarte: Juda først.

    19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.

    20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.

  • 7Se, dere alle er Israels sønner. Legg nå fram deres ord og råd her.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.

  • 8Hele folket svarte samlet og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Moses bar folkets ord tilbake til Herren.

  • 8De sa: Hvem av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa? Og se, fra Jabesj i Gilead kom det ingen til leiren, til forsamlingen.

  • 5Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.

  • 20Da skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.

  • 9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.

  • 15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.

  • 70%

    12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.

    13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

  • 5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.

  • 12Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.

  • 4Hele forsamlingen sa at det skulle gjøres slik, for dette var rett i hele folkets øyne.

  • 3Men folket sa: "Du må ikke dra ut! For om vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss. Du er nå verd som ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen."

  • 24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.

  • 16Da svarte folket: Langt ifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!

  • 1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.

  • 1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba skriftlærde Esra hente boken med Moses’ lov, som Herren hadde pålagt Israel.

  • 8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»

  • 70%

    31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.

    32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

    33Da reiste alle Israels menn seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Maare-Geba.

  • 12Da israelittene hørte det, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.

  • 23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!

  • 8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: "Hør ikke på ham, og samtykk ikke."

  • 3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle rettsreglene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 52Israelittene skal slå leir, hver ved sin leir og hver ved sitt banner, etter sine avdelinger.

  • 2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.

  • 12Da svarte hele forsamlingen med høy røst: Ja, slik du har sagt, skal vi gjøre.

  • 28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.

  • 41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.

  • 8Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag: hver og en gjør det som er rett i sine egne øyne.

  • 43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»

  • 29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.

  • 21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener: