1 Kongebok 20:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa alle de eldste og hele folket til ham: "Hør ikke på ham, og samtykk ikke."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."

  • 9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.

  • 8enten av gudene til folkene som er omkring dere, de som er nær deg eller de som er langt fra deg, fra den ene enden av jorden til den andre,

  • 72%

    8Men han forkastet rådet fra de eldste, det de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som sto i hans tjeneste.

    9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?

  • 36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»

  • 8Men han forkastet rådet fra de eldste, som hadde rådet ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og stod i hans tjeneste.

  • 17Da reiste noen menn seg blant landets eldste og sa til hele folkets forsamling:

  • 15Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

    16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.

  • 13Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.

  • 70%

    18Den dagen skal dere rope på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere den dagen.

    19Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: Nei, en konge skal vi ha over oss.

  • 7Herren sa til Samuel: Hør på folket i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over seg.

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.

  • 5Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.

  • 15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.

  • 18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»

  • 11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.

  • 21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»

  • 5Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."

  • 17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»

  • 10Min sønn, om syndere lokker deg, gi ikke etter.

  • 9Men hør nå på dem; bare advar dem alvorlig og fortell dem hva kongens rett vil være, han som skal herske over dem.

  • 17Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?

  • 8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:

  • 28Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»

  • 10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

  • 16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

  • 24Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere fører Herrens folk til fall.

  • 21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

  • 3Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!

  • 2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 68%

    4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

    5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine går ikke på dine veier. Sett nå en konge over oss til å dømme oss, som hos alle de andre folkene.

  • 8Hele folket svarte samlet og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Moses bar folkets ord tilbake til Herren.

  • 8Da skal byens eldste kalle ham fram og tale til ham. Han skal stå fram og si: "Jeg vil ikke ta henne."

  • 16Da svarte folket: Langt ifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!

  • 11For så sa Herren til meg, med sterk hånd, og advarte meg mot å gå på dette folkets vei:

  • 7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.

  • 2Du skal ikke følge de mange til det onde; du skal heller ikke vitne i en sak slik at du bøyer retten ved å følge de mange.

  • 7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.

  • 5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

  • 11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.

  • 1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham.

  • 7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.

  • 2Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,

  • 28Herren hørte lyden av ordene deres da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av de ordene dette folket har talt til deg; de har talt rett i alt det de har sagt.