1 Kongebok 21:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 25:23 : 23 Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt. Dere er fremmede og innflyttere hos meg.
  • 4 Mos 36:7 : 7 Ingen arv hos israelittene skal gå over fra stamme til stamme, for hver og en skal holde seg til arven i sine fedres stamme.
  • Esek 46:18 : 18 Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv ved å trenge dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner arv, for at mitt folk ikke skal bli spredt, hver fra sin eiendom.
  • Rom 3:4 : 4 Slett ikke! La det heller stå fast at Gud er sannferdig, og hvert menneske er en løgner, som det står skrevet: For at du skal få rett i dine ord og vinne når du blir dømt.
  • Rom 3:6 : 6 Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
  • Rom 3:31 : 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
  • Rom 6:2 : 2 Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
  • Rom 6:15 : 15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
  • Rom 7:7 : 7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
  • Rom 7:13 : 13 Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
  • 1 Kor 6:15 : 15 Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en prostituerts lemmer? Slett ikke!
  • Gal 6:14 : 14 Men måtte det aldri hende at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors! Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
  • Jos 22:29 : 29 Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.
  • Jos 24:16 : 16 Da svarte folket: Langt ifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!
  • 1 Sam 12:23 : 23 Jeg, for min del: Langt fra meg å synde mot Herren ved å la være å be for dere! Jeg vil også lære dere den gode og rette veien.
  • 1 Sam 24:6 : 6 Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
  • 1 Mos 44:7 : 7 De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
  • 1 Mos 44:17 : 17 Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
  • 1 Krøn 11:19 : 19 Han sa: «Langt fra meg, min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennenes blod? For med livet som innsats har de brakt det hit.» Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
  • Job 27:5 : 5 Langt derifra at jeg skulle frikjenne dere! Inntil jeg dør, vil jeg ikke ta min uskyld fra meg.
  • 1 Sam 26:9-9 : 9 Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?» 10 Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer. 11 Det være langt fra meg, ved Herren, å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som står ved hodet hans, og vannkrukken, så går vi.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1En tid etter dette var det en vinmark i Jisreel som tilhørte Nabot fra Jisreel; den lå ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.

    2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så kan den bli min grønnsakhage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis det er godt i dine øyne, vil jeg gi deg penger som kjøpesum for den.

  • 82%

    4Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

    5Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?

    6Han svarte henne: Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller, hvis du vil, skal jeg gi deg en vinmark i stedet for den. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.

    7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.

    8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.

    9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.

  • 78%

    14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.

    15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta Nabots vinmark, han fra Jisreel, i eie, den som han nektet å gi deg for penger; for Nabot lever ikke lenger, han er død.

    16Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.

    17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:

    18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.

    19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.

    20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.

  • 72%

    25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:

    26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet etter sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Og nå: Ta ham og kast ham på jordstykket, slik som Herrens ord sier.

  • 14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, den som de første har satt, i den arven du får i det landet som Herren din Gud gir deg til å eie.

  • 69%

    16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.

    17Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.

  • 68%

    7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."

    8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: "Hør ikke på ham, og samtykk ikke."

    9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.

  • 68%

    28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:

    29Har du sett at Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager; i hans sønns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus.

  • 23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

  • 9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?

  • 21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 12De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.

  • 11Nei, herre, hør på meg! Marken gir jeg deg, og hulen som er i den, gir jeg deg. I mitt folks påsyn gir jeg den til deg. Grav din døde.

  • 7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.

  • 5Langt derifra at jeg skulle frikjenne dere! Inntil jeg dør, vil jeg ikke ta min uskyld fra meg.

  • 29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.

  • 3Mitt fjell i det åpne landet: Din rikdom og alle dine skatter gir jeg til rov; dine offerhauger – for din synd – overalt innenfor dine grenser.

  • 25Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.

  • 3Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.

  • 22Jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams, Nebats sønns, og lik Basjas, Ahias sønns, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.

  • 24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe den for full pris. For jeg vil ikke gi Herren det som er ditt eller bære fram brennoffer som ikke koster meg noe.

  • 6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

  • 66%

    34Da sa Ben-Hadad til ham: "Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp handelsplasser for deg i Damaskus, slik min far satte i Samaria. Så vil jeg sende deg bort i en pakt." Ahab sluttet pakt med ham og lot ham fare.

    35En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.

  • 17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»

  • 3og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine."

  • 7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.

  • 16Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!

  • 28Flytt ikke det gamle grensemerket som dine fedre satte.

  • 49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted; for skipene ble vrak i Esjon-Geber.

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.