1 Kongebok 21:12

Norsk lingvistic Aug 2025

De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 58:4 : 4 Se, dere faster til strid og trette og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste som i dag hvis dere vil at ropet skal høres i det høye.
  • 1 Kong 21:8-9 : 8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot. 9 I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket. 10 La to menn, verdiløse skurker, sette seg rett overfor ham, og la dem vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen! Før ham så ut og stein ham i hjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    6Han svarte henne: Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller, hvis du vil, skal jeg gi deg en vinmark i stedet for den. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.

    7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.

    8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.

    9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.

    10La to menn, verdiløse skurker, sette seg rett overfor ham, og la dem vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen! Før ham så ut og stein ham i hjel.

    11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.

  • 82%

    13Og to menn, skurker, kom inn og satte seg rett overfor ham. De vitnet mot Nabot for folket og sa: Nabot har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til han døde.

    14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.

    15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta Nabots vinmark, han fra Jisreel, i eie, den som han nektet å gi deg for penger; for Nabot lever ikke lenger, han er død.

    16Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.

    17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:

    18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.

    19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.

  • 75%

    1En tid etter dette var det en vinmark i Jisreel som tilhørte Nabot fra Jisreel; den lå ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.

    2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så kan den bli min grønnsakhage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis det er godt i dine øyne, vil jeg gi deg penger som kjøpesum for den.

    3Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!

    4Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

  • 70%

    25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:

    26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet etter sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Og nå: Ta ham og kast ham på jordstykket, slik som Herrens ord sier.

  • 69%

    20Jehu sa: Lys ut en høytidelig samling for Baal! Og de lyste den ut.

    21Jehu sendte bud over hele Israel, og alle Baals-tilbedere kom; det var ikke en eneste som ikke kom. De gikk inn i Baals hus, og Baals hus ble fylt fra ende til ende.

    22Han sa til den som hadde tilsyn med garderoben: Ta fram drakter til alle Baals-tilbederne! Og han tok fram klærne til dem.

  • 69%

    27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.

    28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:

  • 68%

    23Om Jesabel har Herren også talt og sagt: Hundene skal spise Jesabel ved vollmuren i Jisreel.

    24Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.

    25Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.

  • 21De sammensverget seg mot ham og steinet ham etter kongens befaling i forgården til Herrens hus.

  • 21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.

  • 20Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene og lederne som styrte folket, og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus; de kom gjennom den øvre porten til kongens hus, og de satte kongen på kongetronen.

  • 36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.

  • 26De tok den oksen han ga dem, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det kom verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.

  • 67%

    1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

    2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»

  • 20Akab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.

  • 12Fyrster ble hengt opp av dem; de eldste ble ikke vist ære.

  • 15De grep henne. Da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.

  • 39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

  • 23La oss få to okser. De kan velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, men uten å tenne ild. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og heller ikke tenne ild.

  • 22Fra dem skal det tas en forbannelse for hele Judas eksil i Babylon: Herren gjøre deg lik Sidkia og Ahab, som Babylons konge brente i ilden!

  • 12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,

  • 9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?

  • 14Kunngjør en hellig faste, kall sammen en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren.

  • 10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.

  • 5Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.

  • 17Da reiste noen menn seg blant landets eldste og sa til hele folkets forsamling:

  • 21På den fastsatte dagen kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem.

  • 35Men vinbøndene tok tjenerne hans; en slo de, en annen drepte de, en tredje steinet de.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.

  • 13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham øverst på trappen. De blåste i hornet og sa: Jehu er blitt konge!