1 Kongebok 21:6
Han svarte henne: Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller, hvis du vil, skal jeg gi deg en vinmark i stedet for den. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.
Han svarte henne: Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller, hvis du vil, skal jeg gi deg en vinmark i stedet for den. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.
Han svarte henne: Fordi jeg talte til Nabot, jisreelitten, og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vinmark i stedet. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.
Han svarte henne: 'Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa: Gi meg vingården din for penger, eller om du heller vil, skal jeg gi deg en annen i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
Han sa til henne: Jeg talte til jisreellitten Nabot og sa: Gi meg din vingård for penger, eller om du foretrekker det, vil jeg gi deg en annen vingård i stedet. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
Han svarte henne: 'Jeg snakket med Nabot fra Jisre'el og sa: Gi meg vingården din for penger, eller hvis du ønsker det, kan jeg bytte den til deg med en annen vingård. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
Han svarte henne: «Fordi jeg sa til Naboth fra Jisre'el: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.'»
Og han svarte henne: Jeg spurte Nabot, jezreelitten, om å kjøpe vingården hans, eller om han ville bytte den mot en annen vingård, men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
Han svarte: «Jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa: 'Gi meg vingården din for penger, eller hvis du foretrekker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg vingården min.'»
Han svarte: "Fordi jeg snakket til Nabot fra Jisre'el og sa til ham: 'Gi meg din vinmark i bytte mot penger, eller om du heller vil, skal jeg gi deg en annen vinmark i bytte.' Men han svarte: 'Jeg vil ikke gi deg min vinmark.'"
Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
Han svarte: «Fordi jeg spurte Naboth, Jezreelitten, om å gi meg vinmarken sin for penger – eller om det skulle passe ham, tilbød jeg ham en annen vinmark – men han nektet å gi den.»
Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
Han svarte henne: 'Fordi jeg snakket med Nabot fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg vingården din for penger, eller hvis du heller vil ha det, gir jeg deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
He told her, 'When I spoke to Naboth the Jezreelite and said, “Give me your vineyard for money, or if you prefer, I’ll give you another vineyard in exchange,” he replied, “I will not give you my vineyard.”'
Han svarte henne: 'Fordi jeg talte til Nabot fra Jisre’el og sa: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, gir jeg deg en annen vingård i bytte.' Men han svarte: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.''
Og han sagde til hende: Fordi jeg talede til Naboth, den Jisreeliter, og sagde til ham: Giv mig din Viingaard for Penge, eller om du har Lyst (dertil, da) vil jeg give dig en (anden) Viingaard for den, og han sagde: Jeg vil ikke give dig min Viingaard.
And he said unto her, Because I spake unto Naboth the Jezreelite, and said unto him, Give me thy vineyard for money; or else, if it please thee, I will give thee another vineyard for it: and he answered, I will not give thee my vineyard.
Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg en annen vingård for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
And he said to her, Because I spoke to Naboth the Jezreelite, and said to him, Give me your vineyard for money; or else, if it pleases you, I will give you another vineyard for it; and he answered, I will not give you my vineyard.
And he said unto her, Because I spake unto Naboth the Jezreelite, and said unto him, Give me thy vineyard for money; or else, if it please thee, I will give thee another vineyard for it: and he answered, I will not give thee my vineyard.
Han svarte henne: «Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om det ønskes, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.»
Han svarte henne: 'Jeg talte med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.'
Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller, hvis du vil, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte; men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre'el og sa til ham: La meg få vingården din for en pris, eller hvis det er bra for deg, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.
He sayde vnto her: I haue spoke vnto Naboth the Iesraelite, and sayde: Geue me thy vynyarde for money: or yf it please ye, I wyl geue the another for it. But he sayde: I wyll not geue the my vynyarde.
And he said vnto her, Because I spake vnto Naboth the Izreelite, & sayd vnto him, Giue me thy vineyard for money, or if it please thee, I will giue thee another vineyard for it: but he answered, I wil not giue thee my vineyarde.
And he sayd vnto her: For I spake vnto Naboth the Iezraelite, and said vnto him, Geue me thy vineyarde for money: Or els if it please thee, I will geue thee another vineyarde for it. And he aunswered: I will not geue thee my vineyarde.
And he said unto her, Because I spake unto Naboth the Jezreelite, and said unto him, Give me thy vineyard for money; or else, if it please thee, I will give thee [another] vineyard for it: and he answered, I will not give thee my vineyard.
He said to her, Because I spoke to Naboth the Jezreelite, and said to him, Give me your vineyard for money; or else, if it please you, I will give you [another] vineyard for it: and he answered, I will not give you my vineyard.
And he saith unto her, `Because I speak unto Naboth the Jezreelite, and say to him, Give to me thy vineyard for money, or if thou desire, I give to thee a vineyard in its stead; and he saith, I do not give to thee my vineyard.'
And he said unto her, Because I spake unto Naboth the Jezreelite, and said unto him, Give me thy vineyard for money; or else, if it please thee, I will give thee `another' vineyard for it: and he answered, I will not give thee my vineyard.
And he said unto her, Because I spake unto Naboth the Jezreelite, and said unto him, Give me thy vineyard for money; or else, if it please thee, I will give thee [another] vineyard for it: and he answered, I will not give thee my vineyard.
And he said to her, Because I was talking to Naboth the Jezreelite, and I said to him, Let me have your vine-garden for a price, or, if it is pleasing to you, I will give you another vine-garden for it: and he said, I will not give you my vine-garden.
He said to her, "Because I spoke to Naboth the Jezreelite, and said to him, 'Give me your vineyard for money; or else, if it pleases you, I will give you another vineyard for it.' He answered, 'I will not give you my vineyard.'"
He answered her,“While I was talking to Naboth the Jezreelite, I said to him,‘Sell me your vineyard for silver, or if you prefer, I will give you another vineyard in its place.’ But he said,‘I will not sell you my vineyard.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En tid etter dette var det en vinmark i Jisreel som tilhørte Nabot fra Jisreel; den lå ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så kan den bli min grønnsakhage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis det er godt i dine øyne, vil jeg gi deg penger som kjøpesum for den.
3Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
4Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.
9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
12De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.
13Og to menn, skurker, kom inn og satte seg rett overfor ham. De vitnet mot Nabot for folket og sa: Nabot har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til han døde.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta Nabots vinmark, han fra Jisreel, i eie, den som han nektet å gi deg for penger; for Nabot lever ikke lenger, han er død.
16Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet etter sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Og nå: Ta ham og kast ham på jordstykket, slik som Herrens ord sier.
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
25Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.
22Jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams, Nebats sønns, og lik Basjas, Ahias sønns, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23Om Jesabel har Herren også talt og sagt: Hundene skal spise Jesabel ved vollmuren i Jisreel.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
22Da Joram fikk se Jehu, sa han: Står det bra til, Jehu? Han svarte: Hva slags fred? Så lenge din mor Jesabels hordom og hennes mange trolldommer varer!
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
29Har du sett at Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager; i hans sønns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
31Det var for lite for ham å leve i Jeroboams, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen av sidonerne, til kone. Så gikk han og dyrket Baal og tilba ham.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som møkk på markens overflate på Jisreels jordstykke, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
3Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda!
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
15Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe den for full pris. For jeg vil ikke gi Herren det som er ditt eller bære fram brennoffer som ikke koster meg noe.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
5Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned.
18Han svarte: Ikke jeg har ført Israel i ulykke, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.