16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
19Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
20Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
21Gehasi satte etter Na’aman. Da Na’aman så at han kom løpende etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og sa: "Står alt vel til?"
22Han sa: "Alt står vel til. Min herre har sendt meg og sagt: Se, nå er to unge menn fra Efraimsfjellene, av profetdisiplene, kommet til meg. Gi dem en talent sølv og to klesskifter."
23Na’aman sa: "Vær så god, ta to talenter!" Han presset på ham og bandt to talenter sølv i to poser og to klesskifter, og ga det til to av tjenerne sine, og de bar det foran ham.
24Da han kom opp på haugen, tok han det av deres hender, la det i huset og sendte mennene av sted; de dro sin vei.
25Han gikk inn og stilte seg for sin herre. Elisja sa til ham: "Hvor kommer du fra, Gehasi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."