1 Kongebok 13:7
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg; jeg vil gi deg en gave.
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave.
Kongen sa til gudsmannen: Kom hjem med meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en gave.
Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.'
Kongen sa til Guds mann: Kom hjem til meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en belønning.
Og kongen sa til mannen av Gud: Kom hjem til meg og hvil deg, så vil jeg gi deg en belønning.
Kongen sa til gudsmannen: 'Kom med meg hjem og få litt mat, så skal jeg gi deg en gave.'
Og kongen sa til mannen fra Gud: Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.
Så sa kongen til Guds mann: «Kom hjem med meg og hvil deg, så skal jeg gi deg en belønning.»
Og kongen sa til mannen fra Gud: Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.
Da sa kongen til Guds mannen: 'Kom hjem med meg og få deg et måltid, så vil jeg gi deg en gave.'
The king said to the man of God, 'Come home with me and refresh yourself, and I will give you a reward.'
Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.'
Og Kongen sagde til den Guds Mand: Kom hjem med mig og vederqvæg dig, og jeg vil give dig en Gave.
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
Da sa kongen til gudsmannen: Kom hjem til meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en belønning.
And the king said to the man of God, Come home with me, and refresh yourself, and I will give you a reward.
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
Kongen sa til gudsmannen: Kom hjem med meg, og ta deg til rette, så skal jeg gi deg en belønning.
Og kongen sa til Guds mann: 'Kom inn med meg til huset mitt, og forfrisk deg, så skal jeg gi deg en gave.'
Kongen sa til Guds mannen: Kom hjem med meg og ta deg noe å spise, så skal jeg belønne deg.
Kongen sa da til Guds mannen: Kom med meg hjem for mat og hvile, så skal jeg gi deg en belønning.
And the kynge sayde vnto the man of God: Come home with me, and dyne, and I wil geue the a rewarde.
Then the King sayde vnto the man of God, Come home with mee, that thou mayest dyne, and I will giue thee a reward.
And the king sayde vnto the man of God: Come home with me, that thou mayest dine, and I will geue thee a reward.
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
The king said to the man of God, Come home with me, and refresh yourself, and I will give you a reward.
And the king speaketh unto the man of God, `Come in with me to the house, and refresh thyself, and I give to thee a gift.'
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
And the king said to the man of God, Come with me to my house for food and rest, and I will give you a reward.
The king said to the man of God, "Come home with me, and refresh yourself, and I will give you a reward."
The king then said to the prophet,“Come home with me and have something to eat, so that I may give you a gift.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg; jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
8Men Guds mann sa til kongen: Om du så gav meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå med deg; jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
19Så vendte han tilbake med ham, og han spiste brød i huset hans og drakk vann.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
33Barsillai var svært gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongens underhold under hans opphold i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave, gå i møte med Guds mann og søk råd hos Herren gjennom ham og si: Blir jeg frisk av denne sykdommen?
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg kjenne forskjell på godt og ondt? Smaker din tjener lenger det jeg spiser og det jeg drikker? Hører jeg ennå sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen?
15Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.
8Da kom Herrens ord til ham:
43Israels konge dro hjem, nedslått og harm, og kom til Samaria.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
4Mens kongen holdt samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, sa han: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisja har gjort.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
17Kongen hadde satt adjutanten, han som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket tråkket ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, han som hadde sagt det da kongen kom ned til ham.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
7Bli boende i det huset; spis og drikk det de byr, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.
2Da kom Herrens ord til ham:
22Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utmattet, og der tok han seg igjen.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnen hans kom og fortalte ham om alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og om ordene han hadde talt til kongen; de fortalte ham alt.
5Jeg skal hente et stykke brød, så dere kan styrke dere, før dere drar videre, siden dere nå er kommet innom deres tjener. De sa: Ja, gjør som du har sagt.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
35En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.
7«Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til fyrste over mitt folk Israel,
4De skal hilse deg og ønske deg fred; de skal gi deg to brød, og du skal ta imot dem av deres hånd.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
9Amasja sa til gudsmannen: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
19Men adjutanten hadde svart Guds mann: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
1Det skjedde, da kongen hadde slått seg ned i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt omkring.
12«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»
7Da sa Saul til tjeneren sin: «Se, om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er slutt i sekkene våre, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?»