2 Kongebok 5:15
Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
Han kom tilbake til Guds mann med hele følget sitt, gikk inn, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener.
Han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele hans følge. Han kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave fra din tjener.
Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt, stanset foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, unntatt i Israel. Så vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
Han vendte tilbake til Guds mann med hele sin følge, gikk inn, sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Nå, vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
Og han vendte tilbake til Guds mann, han og hele sin følge, og kom og stod foran ham; og han sa: «Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele jorden uten i Israel; vær derfor så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
Han vendte tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Vennligst ta imot en gave fra din tjener."
Så vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og han kom og stod fremfor ham og sa: "Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
Så vendte han tilbake til Guds mann sammen med hele sitt følge og sto foran ham. Han sa: 'Se, nå vet jeg at det bare finnes en Gud på jorden – og han er i Israel. Derfor, ta imot en velsignelse fra din tjener.'
Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han kom og stilte seg framfor Elisja og sa: Nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, utenom i Israel. Så vær så snill å ta imot en gave fra din tjener.
Then Naaman and all his entourage returned to the man of God. They stood before him, and Naaman said, 'Now I know that there is no God in all the earth except in Israel. Please accept a gift from your servant.'
Da vendte han tilbake til Guds mann, han og hele følget hans. Han gikk inn, stilte seg fram for ham og sa: 'Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bare i Israel. Så vær nå vennlig å ta imot en gave fra din tjener.'
Og han vendte om til den Guds Mand igjen, han og hans ganske Hær, og han kom og stod for hans Ansigt og sagde: Kjære, see, jeg veed, at der er ikke en Gud paa al Jorden uden i Israel; og nu Kjære, tag en Velsignelse af din Tjener.
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a blessing of thy servant.
Så vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Så ta imot en gave fra din tjener."
And he returned to the man of God, he and all his entourage, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, please, take a blessing from your servant.
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a blessing of thy servant.
Han vendte tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod framfor ham og sa: «Se nå, jeg vet at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor nå imot en gave fra din tjener.»
Deretter vendte han tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og kom inn og sto foran ham og sa: 'Se nå, jeg vet at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Ta nå en gave fra din tjener.'
Han vendte tilbake til Guds mann, han og hans følge, stod foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.»
Deretter vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, gikk frem for ham og sa: Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, bare i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.
And he turned agayne to ye man of God with all his armye. And whan he came in, he stode before him, and sayde: Beholde, I knowe that in all londes there is no God, but in Israel. Take now therfore this blessynge I praye the of thy seruaunt.
And hee turned againe to the man of God, hee, and all his companie, and came and stood before him, and sayd, Behold, now I knowe that there is no God in all the world, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a reward of thy seruant.
And he turned againe to the man of God, he and al his company, and stoode before him, and saide: Behold, I know nowe that there is no God in all the worlde, but in Israel: Now therfore I pray thee take a blessing of thy seruaunt?
¶ And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him: and he said, Behold, now I know that [there is] no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a blessing of thy servant.
He returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, See now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, please take a present from your servant.
And he turneth back unto the man of God, he and all his camp, and cometh in, and standeth before him, and saith, `Lo, I pray thee, I have known that there is not a God in all the earth except in Israel; and now, take, I pray thee, a blessing from thy servant.'
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, Behold now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a present of thy servant.
And he returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, Behold now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel: now therefore, I pray thee, take a present of thy servant.
Then he went back to the man of God, with all his train, and, taking his place before him, said, Now I am certain that there is no God in all the earth, but only in Israel: now then, take an offering from me.
He returned to the man of God, he and all his company, and came, and stood before him; and he said, "See now, I know that there is no God in all the earth, but in Israel. Now therefore, please take a gift from your servant."
He and his entire entourage returned to the prophet. Naaman came and stood before him. He said,“For sure I know that there is no God in all the earth except in Israel! Now, please accept a gift from your servant.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
4Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
5Kongen av Aram sa: "Dra av sted! Jeg vil sende et brev til kongen i Israel." Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskifter.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: "Nå, når dette brevet kommer til deg, så se: Jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, og du skal gjøre ham frisk fra hudsykdommen hans."
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
8Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren."
11Da ble Na’aman harm og dro sin vei. Han sa: "Se, jeg tenkte at han sikkert ville komme ut til meg, stille seg fram, påkalle Herrens, sin Guds, navn, svinge hånden over det angrepne stedet og ta bort hudsykdommen."
12"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
13Men tjenerne hans gikk bort til ham, talte til ham og sa: "Far! Hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han bare har sagt til deg: Vask deg og bli ren."
14Da gikk han ned og dukket seg i Jordan sju ganger, slik Guds mann hadde sagt. Og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
19Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
20Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
21Gehasi satte etter Na’aman. Da Na’aman så at han kom løpende etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og sa: "Står alt vel til?"
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave, gå i møte med Guds mann og søk råd hos Herren gjennom ham og si: Blir jeg frisk av denne sykdommen?
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med en gave og alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din tjener Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
10Elisja sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer helt sikkert til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel kommer til å dø.
5Sendebudene kom tilbake til ham. Han sa til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
1Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt aktet; for gjennom ham hadde Herren gitt Aram seier. Mannen var en tapper kriger, men han led av en hudsykdom.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
25Han gikk inn og stilte seg for sin herre. Elisja sa til ham: "Hvor kommer du fra, Gehasi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det finnes ikke et folk eller et rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de har sagt: Han er ikke her, har han tatt både riket og folket i ed på at de ikke fant deg.
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?