1 Kongebok 18:36
Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.
Da kveldsofferet skulle bæres fram, trådte profeten Elia nærmere og sa: HERRE, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia frem og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.'
Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
Og det skjedde ved kveldsofret, at profeten Elias kom nær og sa: Herre Gud av Abraham, Isak og Israel, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alle disse tingene etter ditt ord.
Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det bli kjent i dag at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener og har gjort alt dette etter ditt ord.
Da minofferofferet skulle ofres, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
Ved aftenofringen nærmet Elias, profeten, seg og ropte: Herre, Gud for Abraham, Isak og Israel, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
Da tiden for matofferet kom, trådte profeten Elia fram og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alle disse ting.
At the time of the evening offering, Elijah the prophet approached and said, "LORD, God of Abraham, Isaac, and Israel, let it be known today that You are God in Israel, that I am Your servant, and that I have done all these things at Your command.
Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
Og det skede, der man offrede Madofferet, da traadte Elias, Propheten, frem og sagde: Herre! Abrahams, Isaks og Israels Gud! lad det kjendes idag, at du er Gud i Israel, og at jeg er din Tjener, og at jeg har gjort alle disse Gjerninger efter dit Ord!
And it came to pass at the time of the offering of the evening sacrifice, that Elijah the prophet came near, and said, LORD God of Abraham, Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou art God in Israel, and that I am thy servant, and that I have done all these things at thy word.
Da det ble tid for aftenofferet, steg profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
And it came to pass at the time of the offering of the evening sacrifice, that Elijah the prophet came near, and said, LORD God of Abraham, Isaac, and of Israel, let it be known this day that you are God in Israel, and that I am your servant, and that I have done all these things at your word.
And it came to pass at the time of the offering of the evening sacrifice, that Elijah the prophet came near, and said, LORD God of Abraham, Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou art God in Israel, and that I am thy servant, and that I have done all these things at thy word.
Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
Til tiden for matofferet trådte profeten Elia frem og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og jeg din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.'
Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
And it came to pass at the time of the offering of the evening oblation, that Elijah the prophet came near, and said, O Jehovah, the God of Abraham, of Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou art God in Israel, and that I am thy servant, and that I have done all these things at thy word.
And it came to pass at the time of the offering of the evening sacrifice, that Elijah the prophet came near, and said, LORD God of Abraham, Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou art God in Israel, and that I am thy servant, and that I have done all these things at thy word.
And whan the tyme was to offer ye meatofferynge, Elias stepte forth, and sayde: O LORDE God of Abraham, of Isaac and of Israel, let it be knowne this daye, that thou art God in Israel, and I thy seruaunt, and that I haue done all this acordinge vnto yi worde.
And when they should offer the euening sacrifice, Eliiah the Prophet came, and sayd, Lord God of Abraham, Izhak and of Israel, let it be knowen this day, that thou art the God of Israel, and that I am thy seruant, and that I haue done all these things at thy commandement.
And it fortuned, that when they should offer the euening sacrifice, Elias the prophete came, and sayde: Lorde God of Abraham, Isahac, and of Israel, it shalbe knowen this day that thou art the God in Israel, & that I am thy seruaunt, and that I haue done all these thinges at thy commaundement.
And it came to pass at [the time of] the offering of the [evening] sacrifice, that Elijah the prophet came near, and said, LORD God of Abraham, Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou [art] God in Israel, and [that] I [am] thy servant, and [that] I have done all these things at thy word.
It happened at the time of the offering of the [evening] offering, that Elijah the prophet came near, and said, Yahweh, the God of Abraham, of Isaac, and of Israel, let it be known this day that you are God in Israel, and that I am your servant, and that I have done all these things at your word.
And it cometh to pass, at the going up of the `evening-'present, that Elijah the prophet cometh nigh and saith, `Jehovah, God of Abraham, Isaac, and Israel, to-day let it be known that Thou `art' God in Israel, and I Thy servant, that by Thy word I have done the whole of these things;
And it came to pass at the time of the offering of the `evening' oblation, that Elijah the prophet came near, and said, O Jehovah, the God of Abraham, of Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou art God in Israel, and that I am thy servant, and that I have done all these things at thy word.
And it came to pass at the time of the offering of the [evening] oblation, that Elijah the prophet came near, and said, O Jehovah, the God of Abraham, of Isaac, and of Israel, let it be known this day that thou art God in Israel, and that I am thy servant, and that I have done all these things at thy word.
Then at the time of the offering, Elijah the prophet came near and said, O Lord, the God of Abraham, of Isaac, and of Israel, let it be seen this day that you are God in Israel, and that I am your servant, and that I have done all these things by your order.
It happened at the time of the offering of the offering, that Elijah the prophet came near, and said, "Yahweh, the God of Abraham, of Isaac, and of Israel, let it be known this day that you are God in Israel, and that I am your servant, and that I have done all these things at your word.
When it was time for the evening offering, Elijah the prophet approached the altar and prayed:“O LORD God of Abraham, Isaac, and Israel, prove today that you are God in Israel and that I am your servant and have done all these things at your command.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og vannet som var i grøften, slikket den opp.
39Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
20Akab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
22Da sa Elia til folket: Jeg alene er igjen som profet for Herren, men Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23La oss få to okser. De kan velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, men uten å tenne ild. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og heller ikke tenne ild.
24Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
25Elia sa til Baals profeter: Velg dere den ene oksen og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall deres guds navn, men ild må dere ikke tenne.
26De tok den oksen han ga dem, gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det kom verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte det for ham, og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?
18Han svarte: Ikke jeg har ført Israel i ulykke, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
11Han sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt.» Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rykket fjellene løs og knuste klipper for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
29Da det var gått forbi middagen, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det kom verken lyd eller svar, og ingen gav akt.
30Elia sa til hele folket: Kom nær til meg! Hele folket kom nær til ham. Han satte i stand Herrens alter, som var revet ned.
31Elia tok tolv steiner, etter tallet på Jakobs sønners stammer – han som Herrens ord var kommet til og sagt: Israel skal være ditt navn.
32Med steinene bygde han et alter i Herrens navn. Rundt alteret laget han en grøft som rommet to seamål såkorn.
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
7Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Han sa: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
12Elia svarte dem: Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene over femti og deres femti. Men nå, la mitt liv være dyrbart i dine øyne.
3Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er blitt alene tilbake, og de står meg etter livet.
10Så vit da at ikke ett ord av Herren skal falle til jorden av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
60for at alle folk på jorden skal vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.