1 Kongebok 20:28
Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes Gud, men han er ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
En Guds mann trådte fram og sa til Israels konge: Så sier HERREN: Fordi arameerne har sagt at HERREN er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal få vite at jeg er HERREN.
Guds mann kom og sa til Israels konge: «Slik sier Herren: Fordi arameerne sier at Herren er en Gud av fjellene og ikke av dalene, vil jeg gi denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt, Herren er gud over fjellene, men ikke over dalene, derfor vil jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
Da kom en gudsmann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av fjellene, men ikke dalenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
Guds mann kom til Israels konge og sa: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."
Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
Then a man of God approached the king of Israel and said, "This is what the LORD says: Because the Arameans think that the LORD is a god of the hills and not a god of the valleys, I will deliver this vast army into your hands, and you will know that I am the LORD."
Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»
Og der kom en Guds Mand frem og talede til Israels Konge og sagde: Saa sagde Herren: Fordi de Syrer have sagt: Herren er Bjergenes Gud og er ikke Dalenes Gud, derfor har jeg givet al denne store Hob i din Haand, at I skulle fornemme, at jeg er Herren.
And there came a man of God, and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith the LORD, Because the Syrians have said, The LORD is God of the hills, but he is not God of the valleys, therefore will I deliver all this great multitude into thine hand, and ye shall know that I am the LORD.
En Guds mann kom og talte til Israels konge og sa: Så sier HERREN: Fordi syrerne har sagt at HERREN er fjellenes Gud, men ikke fjellenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
And there came a man of God, and spoke to the king of Israel, and said, Thus says the LORD, Because the Syrians have said, The LORD is God of the hills, but he is not God of the valleys, therefore I will deliver all this great multitude into your hand, and you shall know that I am the LORD.
And there came a man of God, and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith the LORD, Because the Syrians have said, The LORD is God of the hills, but he is not God of the valleys, therefore will I deliver all this great multitude into thine hand, and ye shall know that I am the LORD.
En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
En gudsmann kom nær og talte til Israels konge og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av høydene, men han er ikke en gud av dalene, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.
En Guds mann kom og sa til Israels konge: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er en gud av åsene og ikke av dalene, vil jeg gi hele denne store hæren i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
And a man of God came near and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith Jehovah, Because the Syrians have said, Jehovah is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into thy hand, and ye shall know that I am Jehovah.
And there came a man of God, and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith the LORD, Because the Syrians have said, The LORD is God of the hills, but he is not God of the valleys, therefore will I deliver all this great multitude into thine hand, and ye shall know that I am the LORD.
And there came a man of God, and sayde vnto the kynge of Israel: Thus sayeth the LORDE: Because the Syrians haue sayde, that the LORDE is a God of the moutaynes and not a God of the valleys, therfore haue I geuen all this greate heape in to thy handes, that ye maye knowe how that I am ye LORDE.
And there came a man of God, and spake vnto the King of Israel, saying, Thus sayeth the Lord, Because the Aramites haue sayd, The Lord is the God of the mountaines, and not God of the valleis, therefore will I deliuer all this great multitude into thine hand, and ye shal know that I am the Lord.
And there came a man of God, and sayd vnto the king of Israel, thus sayth the Lorde: Because the Syrians haue sayd, the Lorde is but God of the hilles, and not God of the valleys: therfore wil I deliuer all this great multitude into thyne hande, and ye shall knowe that I am the Lorde.
And there came a man of God, and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith the LORD, Because the Syrians have said, The LORD [is] God of the hills, but he [is] not God of the valleys, therefore will I deliver all this great multitude into thine hand, and ye shall know that I [am] the LORD.
A man of God came near and spoke to the king of Israel, and said, Thus says Yahweh, Because the Syrians have said, Yahweh is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into your hand, and you shall know that I am Yahweh.
And there cometh nigh a man of God, and speaketh unto the king of Israel, and saith, `Thus said Jehovah, Because that the Aramaeans have said, God of hills `is' Jehovah, and He `is' not God of valleys -- I have given the whole of this great multitude into thy hand, and ye have known that I `am' Jehovah.'
And a man of God came near and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith Jehovah, Because the Syrians have said, Jehovah is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into thy hand, and ye shall know that I am Jehovah.
And a man of God came near and spake unto the king of Israel, and said, Thus saith Jehovah, Because the Syrians have said, Jehovah is a god of the hills, but he is not a god of the valleys; therefore will I deliver all this great multitude into thy hand, and ye shall know that I am Jehovah.
And a man of God came up and said to the king of Israel, The Lord says, Because the Aramaeans have said, The Lord is a god of the hills and not of the valleys; I will give all this great army into your hands, and you will see that I am the Lord.
A man of God came near and spoke to the king of Israel, and said, "Thus says Yahweh, 'Because the Syrians have said, "Yahweh is a god of the hills, but he is not a god of the valleys;" therefore I will deliver all this great multitude into your hand, and you shall know that I am Yahweh.'"
The prophet visited the king of Israel and said,“This is what the LORD has said:‘Because the Syrians said,“The LORD is a god of the mountains and not a god of the valleys,” I will deliver this entire huge army into to your control. Then you will know that I am the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
14Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
23Men Arams konges tjenere sa til ham: "Deres gud er fjellenes gud; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe med dem på sletten; da skal vi bli sterkere enn dem."
24Gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin post, og sett stattholdere i deres sted.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.
30Resten flyktet inn i byen Afek, men muren falt over 27000 av de som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i det innerste rommet.
24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
15Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.
2Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
5Da ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen i Aram. De slo ham, tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen i Israel, som slo ham et stort slag.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
13Hasael sa: Hva er vel din tjener – en hund – siden han skulle gjøre denne store gjerningen? Elisja svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg ut av Arams hånd. Israelittene bodde i sine telt som før i tiden.
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
15Herren sa til ham: «Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
42Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv svare for hans liv og ditt folk for hans folk."
10Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg."
39Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
9Amasja sa til gudsmannen: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
2Da kom Herrens ord til ham:
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren.»