1 Kongebok 20:21
Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
Israels konge drog ut og slo hestene og stridsvognene og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
The king of Israel went out and struck down the horses and chariots, and he inflicted a great defeat on the Arameans.
Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.
Og Israels Konge drog ud og slog Heste og Vogne, og slog de Syrer med et stort Slag.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
Israel konge dro ut, slo hestene og vognene og høstet et stort nederlag blant syrerne.
And the king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
Israels konge gikk ut og tok både hester og krigsvogner og gjorde stor skade blant arameerne.
And the kynge of Israel wente forth, and smote horses and charettes, and dyd a greate slaughter on the Syrians.
And the King of Israel went out, & smote the horses and charets, and with a great slaughter slew he the Aramites.
And the king of Israel went out, and smote the horses and charettes, & with a great slaughter slue he the Syrians.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
The king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and killed the Syrians with a great slaughter.
and the king of Israel goeth out, and smiteth the horses, and the charioteers, and hath smitten among the Aramaeans a great smiting.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out and took the horses and the war-carriages, and made great destruction among the Aramaeans.
The king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and killed the Syrians with a great slaughter.
Then the king of Israel marched out and struck down the horses and chariots; he thoroughly defeated Syria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Disse drog da ut fra byen – de unge mennene hos provinsenes høvdinger – og hæren etter dem.
20Hver felte sin mann. Da flyktet arameerne, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.
2Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
23Men Arams konges tjenere sa til ham: "Deres gud er fjellenes gud; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe med dem på sletten; da skal vi bli sterkere enn dem."
24Gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin post, og sett stattholdere i deres sted.
25Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.
30Resten flyktet inn i byen Afek, men muren falt over 27000 av de som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i det innerste rommet.
17Det ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til strid med ham.
18Men arameerne flyktet for israelittene, og David slo sju hundre vogner hos arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Shobak, hærføreren deres, og han døde der.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene og brynjen. Kongen sa til vognstyreren: «Snu, og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
35Kampen tiltok den dagen. Kongen ble holdt oppreist i vognen, vendt mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned på vogngulvet.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by! Hver mann til sitt land!»
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet fram arameerne som var på den andre siden av elven. Sjofak, hærføreren til Hadadeser, gikk foran dem.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte seg opp mot dem. David stilte seg opp til kamp mot arameerne, og de gikk til angrep på ham.
18Arameerne flyktet for Israel, og David drepte sju tusen vognmenn og førti tusen fotsoldater av arameerne. Og David drepte Sjofak, hærføreren.
33Men en mann skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom leddene og brynjen. Da sa han til vognføreren: «Snu og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
34Kampen tiltok den dagen, og Israels konge stod støttet i vognen, vendt mot Aram, til kvelden. Ved solnedgang døde han.
5Aram-Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, men David slo tjueto tusen arameere.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, slo David 22 000 mann blant arameerne.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
23Ved årsskiftet dro arameerhæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem, drepte alle folkets ledere blant folket og sendte alt byttet deres til kongen i Damaskus.
24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.
14De tok to vogner med hester. Kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av gårde og se!»
5Da ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen i Aram. De slo ham, tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen i Israel, som slo ham et stort slag.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
17De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
43Israels konge dro hjem, nedslått og harm, og kom til Samaria.
13Joab rykket fram med folket som var med ham, til kamp mot arameerne; da flyktet de for ham.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
9Da dro Joram over med sine ledere og hele vognhæren med seg. Om natten sto han opp og angrep edomittene som hadde omringet ham, og kommandantene for vognhæren.
28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
20Ben-Hadad ga kong Asa gehør; han sendte sine hærførere mot Israels byer og slo Ijon, Dan og Abel-Bet-Maaka, og hele Kinneret sammen med hele Naftalis land.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»