1 Kongebok 20:17
De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
De unge mennene som hørte til provinsfyrstene, gikk ut først. Ben-Hadad sendte folk ut, og de meldte ham: Det er menn som har kommet ut fra Samaria.
De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
De unge mennene til landshøvdingene drog ut først. Benhadad sendte ut folk, og de meldte ham: Det er menn som drar ut fra Samaria.
Tjenerne til provinsens ledere gikk først ut. Ben-Hadad sendte ut speidere, og de meldte til ham: «Mennene kommer ut fra Samaria.»
De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.
Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
The young men of the provincial leaders went out first, and Ben-Hadad sent scouts who reported to him, 'Men have come out from Samaria.'
De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
Og Landsfyrsternes Drenge droge først ud; og Benhadad sendte hen, og de gave ham tilkjende og sagde: Der drage Mænd ud af Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene blant provinsens fyrster gikk først ut, og Ben-Hadad sendte speidere, og de rapporterte til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
Først gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut; og da Ben-Hadad ble informert om det, sa de til ham: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
And the yonge men of the rulers of the londe wente forth first. Benadab sent forth, & they brought him worde, & sayde: There come men out of Samaria.
So the seruants of the princes of the prouinces went out first: and Ben-hadad sent out, & they shewed him, saying, There are men come out of Samaria.
And the seruauntes of the gouernours of the shyres went out first, and Benhadad sent out, & they shewed him, saying: There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the heads of the provinces go out at the first, and Ben-Hadad sendeth, and they declare to him, saying, `Men have come out of Samaria.'
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the servants of the chiefs who were over the divisions of the land went forward first; and when Ben-hadad sent out, they gave him the news, saying, Men have come out from Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, "Men are coming out from Samaria."
The servants of the district governors led the march. When Ben Hadad sent messengers, they reported back to him,“Men are marching out of Samaria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han sa: "Kommer de i fred, grip dem levende; og kommer de til krig, grip dem levende."
19Disse drog da ut fra byen – de unge mennene hos provinsenes høvdinger – og hæren etter dem.
20Hver felte sin mann. Da flyktet arameerne, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
23Men Arams konges tjenere sa til ham: "Deres gud er fjellenes gud; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe med dem på sletten; da skal vi bli sterkere enn dem."
24Gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin post, og sett stattholdere i deres sted.
25Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg."
11Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
12Da han hørte dette ordet, satt han og drakk sammen med kongene i teltene. Han sa til tjenerne sine: "Gjør dere klare!" Og de gjorde seg klare mot byen.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
14Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."
15Så mønstret han de unge mennene hos provinsenes høvdinger, og de var 232 i tallet. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels sønner, 7000.
16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.
2Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,
3og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine."
30Resten flyktet inn i byen Afek, men muren falt over 27000 av de som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i det innerste rommet.
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
32Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve, vær så snill!’" Han svarte: "Lever han ennå? Han er min bror."
33Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ham på ordet. De sa: "Din bror Ben-Hadad!" Han sa: "Kom, hent ham!" Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34Da sa Ben-Hadad til ham: "Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp handelsplasser for deg i Damaskus, slik min far satte i Samaria. Så vil jeg sende deg bort i en pakt." Ahab sluttet pakt med ham og lot ham fare.
5Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
23Da laget han et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke Arams streifstyrker lenger inn i Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
10De kom og ropte til portvaktene i byen, og de fortalte dem: «Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk; bare hestene og eslene sto bundet, og teltene sto som før.»
11Portvaktene ropte det ut, og de fortalte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
20Ben-Hadad ga kong Asa gehør; han sendte sine hærførere mot Israels byer og slo Ijon, Dan og Abel-Bet-Maaka, og hele Kinneret sammen med hele Naftalis land.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
2Asa tok ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet fram arameerne som var på den andre siden av elven. Sjofak, hærføreren til Hadadeser, gikk foran dem.
4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne han hadde, mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forrådsbyene i Naftali.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by! Hver mann til sitt land!»
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus. Han overga det til sine tjenere, og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, Tabrimmons sønn, Hesjons sønn, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, med dette budskapet:
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
4Jeg sender ild mot Hasaels hus; den skal fortære Ben-Hadads palasser.
2Da kom det noen og meldte til Josjafat: "En stor hær rykker mot deg fra landet bortenfor havet, fra Edom. De står i Hasason-Tamar, det vil si En-Gedi."
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
27Jeg setter ild på Damaskus’ mur; den skal fortære Ben-Hadads palasser.