2 Kongebok 6:20
Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse mennene, så de kan se. Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de var kommet inn i Samaria, sa Elisja: HERRE, åpne disse menns øyne, så de kan se. HERREN åpnet deres øyne, og de så. Og se, de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, ba Elisha: "Herre, åpne deres øyne så de kan se." Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var midt i Samaria.
Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
When they entered Samaria, Elisha said, "LORD, open the eyes of these men so they can see." The LORD opened their eyes, and they looked and realized they were inside Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse menn så de kan se." Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var i midten av Samaria.
Og det skede, der de kom i Samaria, da sagde Elisa: Herre! oplad Øinene paa disse, at de maae see; og Herren oplod deres Øine, at de saae, og see, (de vare) midt i Samaria.
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, LORD, open the eyes of these men, that they may see. And the LORD opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de befant seg midt i Samaria.
And it came to pass, when they had come into Samaria, that Elisha said, LORD, open the eyes of these men, that they may see. And the LORD opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, LORD, open the eyes of these men, that they may see. And the LORD opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne disse menns øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne disse menns øyne så de kan se.» Herren åpnet deres øyne, og se, de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne disse menns øyne, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
And whan they came to Samaria, Eliseus sayde: LORDE open these mens eyes, yt they maye se. And the LORDE opened their eyes, yt they sawe, & beholde, they were in the myddes of Samaria.
And when they were come to Samaria, Elisha saide, Lorde, open their eyes that they may see; the Lorde opened their eyes, and they saw, & beholde, they were in the mids of Samaria.
But it fortuned that when they were come to Samaria, Elisa sayde: Lorde, open their eyes that they may see. And the Lorde opened their eyes, and they sawe, & behold they were in the middes of Samaria.
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, LORD, open the eyes of these [men], that they may see. And the LORD opened their eyes, and they saw; and, behold, [they were] in the midst of Samaria.
It happened, when they were come into Samaria, that Elisha said, Yahweh, open the eyes of these men, that they may see. Yahweh opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
And it cometh to pass, at their coming in to Samaria, that Elisha saith, `Jehovah, open the eyes of these, and they see;' and Jehovah openeth their eyes, and they see, and lo, in the midst of Samaria!
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, Jehovah, open the eyes of these men, that they may see. And Jehovah opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, Jehovah, open the eyes of these men, that they may see. And Jehovah opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
And when they had come into Samaria, Elisha said, Lord, let the eyes of these men be open so that they may see. And the Lord made their eyes open, and they saw that they were in the middle of Samaria.
It happened, when they were come into Samaria, that Elisha said, "Yahweh, open the eyes of these men, that they may see." Yahweh opened their eyes, and they saw; and behold, they were in the midst of Samaria.
When they had entered Samaria, Elisha said,“O LORD, open their eyes, so they can see.” The LORD opened their eyes and they saw that they were in the middle of Samaria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
16Han svarte: Vær ikke redd! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se! Da åpnet Herren tjenerens øyne, og han så: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
33De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
34Jesus fikk inderlig medfølelse og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se, og de fulgte ham.
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
1Elisa sa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en se’a fint mel koste en sekel, og to se’a bygg en sekel, ved porten i Samaria.»
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
21Det hendte mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en røverflokk; de kastet mannen i graven til Elisja. Da mannen kom borti Elisjas knokler, fikk han liv og reiste seg på føttene.
18Da de kom tilbake til ham, satt han i Jeriko. Han sa til dem: "Sa jeg ikke til dere: Gå ikke!"
19Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, byen ligger godt til, som du ser. Men vannet er dårlig, og landet gjør kvinner barnløse."
20Han sa: "Hent en ny skål til meg og legg salt i den." De hentet den til ham.
22Vannet ble friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: "Nå, når dette brevet kommer til deg, så se: Jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, og du skal gjøre ham frisk fra hudsykdommen hans."
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
24Da han kom opp på haugen, tok han det av deres hender, la det i huset og sendte mennene av sted; de dro sin vei.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
11Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
17Han sa: Åpne vinduet mot øst! Han åpnet det. Elisja sa: Skyt! Han skjøt. Da sa han: En redningspil fra Herren, en redningspil mot Aram! Du skal slå Aram ved Afek til det er gjort ende på det.
15Mennene som var nevnt ved navn, reiste seg, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne, av byttet. De kledde dem, skodde dem, ga dem mat og drikke, smurte dem med olje og lot alle de svake ri på esler. De førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Deretter vendte de tilbake til Samaria.
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
5Akkurat mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og ropte til kongen om huset og marken sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.
19Men adjutanten hadde svart Guds mann: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
10Gjør dette folkets hjerte fett, gjør ørene tunge og kleb øynene til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med hjertet, for at de ikke skal vende om og bli helbredet.
10Da spurte de ham: Hvordan ble øynene dine åpnet?
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
9Hun sa til sin mann: "Hør, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann."
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."