Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de dratt ut av leiren for å gjemme seg på marken og sier: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og trenger inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
The king got up in the night and said to his servants, "I will tell you what the Arameans have done to us. They know we are hungry, so they have gone out of the camp to hide in the countryside, thinking, 'When they come out of the city, we will capture them alive and take the city.'"
Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
Og Kongen stod op om Natten og sagde til sine Tjenere: Kjære, jeg vil kundgjøre eder, hvad de Syrer have gjort med os: De vide, at vi lide Hunger, derfor ere de udgangne af Leiren for at skjule sig paa Marken, sigende: Naar de udgaae af Staden, da ville vi gribe dem levende og komme i Staden.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore they have gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the kynge arose in the nighte, & sayde vnto his seruauntes: I will tell you how ye Syrians deale with vs: they knowe yt we suffer honger, and are gone out of the tetes, to hyde them selues in the felde, and thynke thus: whan they go out of the cite, we wyll take them alyue, & come in to the cite.
Then the King arose in the night, and saide vnto his seruants, I wil shew you now, what the Aramites haue done vnto vs. They know that we are affamished, therefore they are gone out of the campe to hide them selues in the fielde, saying, When they come out of the citie, we shall catch them aliue, and get into the citie.
And the king arose in the night, & sayde vnto his seruauntes: I wil shewe you nowe what the Syrians haue done vnto vs: They knowe that we be hungrie, and therefore are they gone out of the pauillions to hyde them selues in the fielde, saying: When they come out of the citie, we shall catche them alyue, and get in to the citie.
¶ And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we [be] hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
The king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king riseth by night, and saith unto his servants, `Let me declare, I pray you, to you that which the Aramaeans have done to us; they have known that we are famished, and they are gone out from the camp to be hidden in the field, saying, When they come out from the city, then we catch them alive, and unto the city we enter.'
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
Then the king got up in the night and said to his servants, This is my idea of what the Aramaeans have done to us. They have knowledge that we are without food; and so they have gone out of their tents, and are waiting secretly in the open country, saying, When they come out of the town, we will take them living and get into the town.
The king arose in the night, and said to his servants, "I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry. Therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, 'When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.'"
The king got up in the night and said to his advisers,“I will tell you what the Syrians have done to us. They know we are starving, so they left the camp and hid in the field, thinking,‘When they come out of the city, we will capture them alive and enter the city.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
3Det var fire menn som var spedalske ved byporten, og de sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?»
4Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, åt og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær derfra og gikk og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok også derfra, og de gikk og gjemte det.
9Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, pådrar vi oss skyld. Kom, la oss gå og melde dette i kongens hus.»
10De kom og ropte til portvaktene i byen, og de fortalte dem: «Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk; bare hestene og eslene sto bundet, og teltene sto som før.»
11Portvaktene ropte det ut, og de fortalte det inne i kongens hus.
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
14De tok to vogner med hester. Kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av gårde og se!»
15De fulgte etter dem helt til Jordan. Se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Sendebudene kom tilbake og meldte det til kongen.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir, og en se’a fint mel kostet en sekel, og to se’a bygg en sekel, slik Herrens ord hadde sagt.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
23Da laget han et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke Arams streifstyrker lenger inn i Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.
30Resten flyktet inn i byen Afek, men muren falt over 27000 av de som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i det innerste rommet.
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
35Kampen tiltok den dagen. Kongen ble holdt oppreist i vognen, vendt mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned på vogngulvet.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by! Hver mann til sitt land!»
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
23Men Arams konges tjenere sa til ham: "Deres gud er fjellenes gud; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe med dem på sletten; da skal vi bli sterkere enn dem."
24Gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin post, og sett stattholdere i deres sted.
17De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
18Han sa: "Kommer de i fred, grip dem levende; og kommer de til krig, grip dem levende."
19Disse drog da ut fra byen – de unge mennene hos provinsenes høvdinger – og hæren etter dem.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.