2 Samuelsbok 10:15
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.
Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
When the Arameans saw that they had been defeated by Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Og der de Syrer saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da samledes de tilhobe.
And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
And when the Syrians saw that they were defeated before Israel, they gathered themselves together.
And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen.
Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen.
And whan the Syrians sawe yt they were smytten before Israel, they came together.
And when the Aramites sawe that they were smitten before Israel, they gathered them together.
And whe the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered them together.
¶ And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
When the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And Aram seeth that it is smitten before Israel, and they are gathered together;
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And when the Aramaeans saw that Israel had overcome them, they got themselves together.
When the Syrians saw that they were defeated by Israel, they gathered themselves together.
When the Arameans realized that they had been defeated by Israel, they consolidated their forces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet fram arameerne som var på den andre siden av elven. Sjofak, hærføreren til Hadadeser, gikk foran dem.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte seg opp mot dem. David stilte seg opp til kamp mot arameerne, og de gikk til angrep på ham.
18Arameerne flyktet for Israel, og David drepte sju tusen vognmenn og førti tusen fotsoldater av arameerne. Og David drepte Sjofak, hærføreren.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
16Hadadeser sendte bud og hentet arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Shobak, hærføreren til Hadadeser, dro i spissen for dem.
17Det ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til strid med ham.
18Men arameerne flyktet for israelittene, og David slo sju hundre vogner hos arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Shobak, hærføreren deres, og han døde der.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
13Joab rykket fram med folket som var med ham, til kamp mot arameerne; da flyktet de for ham.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
6Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene i Tob og i Maaka stod for seg ute på marken.
9Da Joab så at kampfronten var rettet mot ham både forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
10Da Joab så at angrepet kom både foran og bak, valgte han ut de beste fra hele Israel og stilte dem opp mot arameerne.
25Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.
5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg ut av Arams hånd. Israelittene bodde i sine telt som før i tiden.
20Hver felte sin mann. Da flyktet arameerne, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
23Men Arams konges tjenere sa til ham: "Deres gud er fjellenes gud; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe med dem på sletten; da skal vi bli sterkere enn dem."
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.
30Resten flyktet inn i byen Afek, men muren falt over 27000 av de som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i det innerste rommet.
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
23Da laget han et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke Arams streifstyrker lenger inn i Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
15De fulgte etter dem helt til Jordan. Se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Sendebudene kom tilbake og meldte det til kongen.
5Aram-Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, men David slo tjueto tusen arameere.
24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, slo David 22 000 mann blant arameerne.
11Han sa: Om arameerne blir sterkere enn meg, skal du komme meg til hjelp; men om ammonittene blir sterkere enn deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
12Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.