2 Kongebok 7:15
De fulgte etter dem helt til Jordan. Se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Sendebudene kom tilbake og meldte det til kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan. Se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Sendebudene kom tilbake og meldte det til kongen.
De dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Budbærerne kom tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem til Jordan. Og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbærerne vendte tilbake og fortalte kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbringerne kom tilbake og meldte det til kongen.
Og de fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper, som syrerne hadde kastet fra seg i all hast. Og budbringerne kom tilbake og fortalte kongen.
Og de drog etter dem til Jordan; og, se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet bort i sin hast. Og budbringeren kom tilbake og fortalte kongen.
Da de fulgte etter dem helt til Jordan, lå hele veien full av klær og utstyr arameerne hadde kastet fra seg i hast. Sendebudene vendte tilbake og fortalte kongen det.
De fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne kom tilbake og fortalte det til kongen.
Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som de syriske soldatene hadde kastet fra seg i hastverk. Budbringerne kom tilbake og rapporterte til kongen.
Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i sin flukt. Da kom budbærerne tilbake og fortalte kongen.
They followed them as far as the Jordan, and they found the whole way littered with clothes and equipment the Arameans had thrown away in their haste. So the messengers returned and reported to the king.
De fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budene kom tilbake og rapporterte til kongen.
Og der de droge efter dem indtil Jordanen, see, da (laae) al Veien fuld af Klæder og Tøi, som de Syrer havde kastet, der de hastede; og Budene kom igjen og gave Kongen det tilkjende.
And they went after them unto Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
De fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og ting som syrerne hadde kastet fra seg i hasten. Budene kom tilbake og fortalte det til kongen.
And they went after them to the Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
And they went after them unto Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr, som syrerne hadde kastet i sin hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem til Jordan, og hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene vendte tilbake og rapporterte til kongen.
Og de fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Og budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte dem til Jordan; veien var full av klær og ting som arameerne hadde kastet i flukten. De som ble sendt kom tilbake og fortalte det til kongen.
And whan they wente after the vnto Iordane, beholde, the waye laye full of garmentes and vessels, which the Syrians had cast from the, whyle they made haist. And whan the messaungers came agayne, and tolde the kynge,
And they went after them vnto Iorden, and loe, all the way was full of clothes and vessels which the Aramites had cast from them in their hast: & the messengers returned, and told ye King.
And they went after them euen vnto Iordane, and lo, all the way was full of clothes, and vessels, which the Syrians had cast from them in their haste: And the messengers returned, and tolde the king.
And they went after them unto Jordan: and, lo, all the way [was] full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
They went after them to the Jordan: and, behold, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. The messengers returned, and told the king.
And they go after them unto the Jordan, and lo, all the way is full of garments and vessels that the Aramaeans have cast away in their haste, and the messengers turn back and declare to the king.
And they went after them unto the Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
And they went after them unto the Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
And they went after them as far as Jordan; and all the road was covered with clothing and vessels dropped by the Aramaeans in their flight. So those who were sent went back and gave the news to the king.
They went after them to the Jordan; and behold, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. The messengers returned, and told the king.
So they tracked them as far as the Jordan. The road was filled with clothes and equipment that the Syrians had discarded in their haste. The scouts went back and told the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De kom og ropte til portvaktene i byen, og de fortalte dem: «Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk; bare hestene og eslene sto bundet, og teltene sto som før.»
11Portvaktene ropte det ut, og de fortalte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
14De tok to vogner med hester. Kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av gårde og se!»
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir, og en se’a fint mel kostet en sekel, og to se’a bygg en sekel, slik Herrens ord hadde sagt.
5De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, åt og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær derfra og gikk og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok også derfra, og de gikk og gjemte det.
14Da lot den væpnede styrken fangene og byttet bli stående foran lederne og hele forsamlingen.
15Mennene som var nevnt ved navn, reiste seg, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne, av byttet. De kledde dem, skodde dem, ga dem mat og drikke, smurte dem med olje og lot alle de svake ri på esler. De førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Deretter vendte de tilbake til Samaria.
23Da laget han et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke Arams streifstyrker lenger inn i Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
5Kongen av Aram sa: "Dra av sted! Jeg vil sende et brev til kongen i Israel." Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskifter.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet fram arameerne som var på den andre siden av elven. Sjofak, hærføreren til Hadadeser, gikk foran dem.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte seg opp mot dem. David stilte seg opp til kamp mot arameerne, og de gikk til angrep på ham.
5Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
18Da dro Hasael, kongen av Aram, opp og angrep Gat; han inntok byen. Deretter satte Hasael kursen for å gå opp mot Jerusalem.
23Ved årsskiftet dro arameerhæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem, drepte alle folkets ledere blant folket og sendte alt byttet deres til kongen i Damaskus.
24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
14Han tok alt gullet og sølvet og alle karene som ble funnet i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og dessuten gislene, og han vendte tilbake til Samaria.
29De lå i leir rett overfor hverandre i sju dager. Den sjuende dagen kom det til kamp, og israelittene slo i hjel 100000 fotsoldater av arameerne på én dag.
1Elisa sa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en se’a fint mel koste en sekel, og to se’a bygg en sekel, ved porten i Samaria.»
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
25Josjafat og folket hans gikk for å plyndre dem. De fant hos dem i mengde rikdommer, klær og kostbare gjenstander; de tok dem til seg, mer enn de kunne bære. De holdt på i tre dager med å plyndre byttet, for det var stort.
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7For han lot ikke Joahas ha noe folk tilbake uten femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Arams konge hadde utryddet dem og gjort dem lik støv som en tråkker på.
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
13Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti av dem. De la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
7Femti menn av profetsønnene gikk og stilte seg et stykke unna, midt imot dem, mens de to sto ved Jordan.
3Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."
5Men kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham igjen på Jerikoslettene; hele hæren hans ble spredt bort fra ham.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
18Det skjedde slik som Guds mann hadde sagt til kongen: «To se’a bygg for en sekel og én se’a fint mel for en sekel skal det være i morgen på denne tiden ved porten i Samaria.»
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
17Det ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til strid med ham.
13De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens redsel var over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.