2 Kongebok 2:13
Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Han tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved Jordans bredd.
Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok også opp kappen til Elia som hadde falt fra ham, og gikk tilbake, og sto ved bredden av Jordan.
Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, vendte tilbake, og ble stående ved bredden av Jordan.
Elisja tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok også Elias’ kappe som hadde falt, og vendte tilbake for å stå ved bredden av Jordan.
Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han plukket opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Elisha picked up Elijah's cloak that had fallen from him and went back and stood on the bank of the Jordan.
Elisja tok opp kappen som hadde falt av Elia, og gikk tilbake og sto ved Jordans bredd.
Og han tog Elias Kappe op, som var falden fra ham, og vendte tilbage og stod ved Jordanens Bred.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
Han tok også opp Elias kappe, som hadde falt fra ham, og vendte tilbake og sto ved Jordanbredden.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
Han tok opp Elias kappe som hadde falt fra ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok også opp Elias kappe som hadde falt fra ham, vendte tilbake og stod ved bredden av Jordan.
Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av, og gikk tilbake til Jordans bredd.
and toke vp Elias cloke that was fallen from him, and turned backe, and stode by the shore of Iordane,
He tooke vp also the cloke of Eliiah that fell from him, and returned, and stoode by the banke of Iorden.
He toke vp also the mantell of Elias that fell from him, and went backe againe, and stoode by Iordanes syde.
¶ He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
And he taketh up the robe of Elijah, that fell from off him, and turneth back and standeth on the edge of the Jordan,
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
Then he took up Elijah's robe, which had been dropped from him, and went back till he came to the edge of Jordan.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
He picked up Elijah’s cloak, which had fallen off him, and went back and stood on the shore of the Jordan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
1Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
5Da gikk profetsønnene i Jeriko fram til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
7Femti menn av profetsønnene gikk og stilte seg et stykke unna, midt imot dem, mens de to sto ved Jordan.
8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg, jeg ber deg, få to deler av din ånd."
10Han sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Dersom du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, så skjer det ikke."
11Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
12Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!" Og han så ham ikke mer. Da grep han sine klær og rev dem i to stykker.
19Så gikk han derfra og fant Elisa, Sjafats sønn, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og han selv gikk med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
14Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
15Elisja sa til ham: Ta bue og piler! Han tok bue og piler.
16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den. Da la Elisja sine hender på kongens hender.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
2Da kom Herrens ord til ham:
3Gå herfra, vend deg østover og gjem deg ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
20Elisja døde, og de begravde ham. Ved årsskiftet pleide røverbander fra Moab å komme inn i landet.
21Det hendte mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en røverflokk; de kastet mannen i graven til Elisja. Da mannen kom borti Elisjas knokler, fikk han liv og reiste seg på føttene.
5Han gikk og gjorde etter Herrens ord. Han gikk og slo seg ned ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
25Derfra gikk han til Karmel, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
8De sa til ham: En mann kledd i en kappe av hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
2La oss gå til Jordan og hente derfra hver sin bjelke, så vil vi bygge oss et sted der vi kan bo. Han sa: Gå!
8Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
5Jeg gikk og gjemte det ved Perat, slik Herren hadde befalt meg.
6Da det var gått mange dager, sa Herren til meg: Stå opp, gå til Perat og hent derfra beltet som jeg befalte deg å gjemme der.
22Vannet ble friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
7Han sa: Ta det opp! Mannen rakte ut hånden og tok det.
1Elisa, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet, ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
12Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
13Når fotsålene til prestene som bærer Herrens, hele jordens Herres, paktens ark, hviler i Jordans vann, skal Jordans vann, vannet som kommer ovenfra, bli stanset; det skal stå som én eneste vannvoll.
15De fulgte etter dem helt til Jordan. Se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Sendebudene kom tilbake og meldte det til kongen.
21Han strakte seg ut over gutten tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen, til den gamle profeten, for å sørge over ham og for å begrave ham.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.