2 Kongebok 6:2

Norsk lingvistic Aug 2025

La oss gå til Jordan og hente derfra hver sin bjelke, så vil vi bygge oss et sted der vi kan bo. Han sa: Gå!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 21:3 : 3 Simon Peter sier til dem: Jeg drar ut og fisker. De sier til ham: Vi går også med. De dro av sted og gikk straks om bord i båten, men den natten fikk de ingenting.
  • Apg 18:3 : 3 Og fordi de hadde samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet; de var nemlig teltmakere av yrke.
  • Apg 20:34-35 : 34 Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg. 35 I alt har jeg vist dere at slik må vi arbeide og ta oss av de svake, og huske de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å få.
  • 1 Kor 9:6 : 6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?
  • 1 Tess 2:9 : 9 For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
  • 2 Tess 3:8 : 8 Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
  • 1 Tim 6:6 : 6 Ja, gudsfrykt sammen med nøysomhet er en stor vinning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Profetsønnene sa til Elisa: Se, stedet hvor vi bor her hos deg, er for trangt for oss.

  • 83%

    3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.

    4Han gikk med dem. De kom til Jordan og begynte å felle trær.

    5Mens en av dem holdt på å felle en bjelke, falt øksehodet i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var lånt!

  • 75%

    1Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.

    2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.

    3Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"

    4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.

    5Da gikk profetsønnene i Jeriko fram til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"

    6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.

    7Femti menn av profetsønnene gikk og stilte seg et stykke unna, midt imot dem, mens de to sto ved Jordan.

    8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.

    9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg, jeg ber deg, få to deler av din ånd."

  • 10"La oss bygge et lite rom på taket og sette inn der en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han ta inn der."

  • 71%

    2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."

    3Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."

  • 71%

    13Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.

    14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

    15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

    16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."

  • 16Salomo holdt manntall over alle de fremmede mennene som var i Israels land, etter manntallet som hans far David hadde foretatt. De ble funnet å være hundre og femtitre tusen seks hundre.

  • 13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.

  • 19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.

  • 1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.

  • 8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.

  • 8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»

  • 69%

    18Da de kom tilbake til ham, satt han i Jeriko. Han sa til dem: "Sa jeg ikke til dere: Gå ikke!"

    19Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, byen ligger godt til, som du ser. Men vannet er dårlig, og landet gjør kvinner barnløse."

  • 13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

  • 12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.

  • 5Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys!

  • 68%

    11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»

    12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 15Elisja sa til ham: Ta bue og piler! Han tok bue og piler.

  • 25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon.

  • 2Da kom Herrens ord til ham:

  • 1Elisa, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet, ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.

  • 15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.

  • 21Innbyggere fra én by skal gå til en annen og si: La oss gå av sted for å søke Herrens velvilje og søke Herren over hærskarene. Jeg går også!

  • 26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"

  • 6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»

  • 9Se, til tømmerhuggerne, til dem som feller trærne, har jeg gitt til dine tjenere: tjue tusen kor knust hvete, tjue tusen kor bygg, tjue tusen bat vin og tjue tusen bat olje.

  • 5Han gikk og gjorde etter Herrens ord. Han gikk og slo seg ned ved bekken Krit, som er øst for Jordan.

  • 8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.

  • 5De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»

  • 21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?

  • 7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.

  • 3La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.

  • 31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.