1 Mosebok 35:3
La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.
La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.
La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk.
Kom, la oss gå opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarer meg på nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har gått.
Og la oss stå opp og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på min nøds dag og var med meg på den veien jeg gikk.
La oss dra opp til Betel, så skal jeg lage et alter der for Gud som svarte meg på dagen da jeg var i nød, og som har vært med meg på den veien jeg har vandret.'
La oss så reise og gå opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud, som svarte meg på dagen for min nød, og som har vært med meg på den veien jeg gikk."
Og la oss stå opp og dra til Betel; jeg vil lage et alter til Gud der, som svarte meg i min nød, og var med meg på veien jeg gikk.
La oss gjøre oss klare og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud som svarte meg på min nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har vandret.
«La oss reise opp til Betel, så jeg kan bygge et alter der til Gud som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som har vært med meg på veien jeg har gått.»
La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."
La oss så sette i gang og gå til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarede meg i min nødstund og var med meg på den veien jeg gikk.
La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."
La oss reise oss og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud som svarte meg dagen jeg var i nød, og som har vært med meg på veien jeg har gått.'
"Let us arise and go up to Bethel, and I will build an altar there to the God who answered me in the day of my distress and who has been with me wherever I have gone."
Så la oss reise oss og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud, som svarte meg på min nøds dag og var med meg på veien jeg gikk.'
Og lader os gjøre os rede og drage op til Bethel; og jeg vil der gjøre den Gud et Alter, som bønhørte mig paa min Nøds Dag og haver været med mig paa Veien, som jeg haver vandret.
And let us arise, and go up to Beth-el; and I will make there an altar unto God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went.
La oss reise opp og dra til Betel; der vil jeg lage et alter til Gud, som svarte meg på min nødens dag og som var med meg på veien jeg vandret.
And let us arise, and go up to Bethel; and I will make there an altar to God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went.
And let us arise, and go up to Bethel; and I will make there an altar unto God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went.
La oss stå opp og dra til Betel. Der vil jeg lage et alter til Gud, som svarte meg på min nødens dag, og som har vært med meg på den veien jeg har vandret."
La oss dra opp til Betel, der jeg vil lage et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag, og som har vært med meg på veien jeg har gått."
La oss reise oss og dra opp til Betel, så jeg kan bygge et alter der til Gud, som svarte meg den dagen jeg var i nød og som har vært med meg på min vandring."
La oss dra opp til Betel, der skal jeg reise et alter til Gud som svarte meg på min nødens dag og som har vært med meg på veien jeg gikk.»
and let vs aryse and goo vp to Bethell yt I maye make an aulter there vnto God which herde me in the daye of my tribulatio and was wyth me in the waye which I went.
and let vs get vp, and go vnto Bethel, that I maye there make an altare vnto the God, which herde me in the tyme of my trouble, and hath bene with me in the waye that I haue gone.
For we will rise and goe vp to Beth-el, and I will make an altar there vnto God, which heard me in the day of my tribulation, and was with me in the way which I went.
For we wyll aryse and go vp to Bethel, and I wyll make an aulter there vnto God, whiche hearde me in the day of my affliction, and was with me in the way whiche I went.
And let us arise, and go up to Bethel; and I will make there an altar unto God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went.
Let us arise, and go up to Bethel. I will make there an altar to God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went."
and we rise, and go up to Bethel, and I make there an altar to God, who is answering me in the day of my distress, and is with me in the way that I have gone.'
and let us arise, and go up to Beth-el; and I will make there an altar unto God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went.
and let us arise, and go up to Beth-el; and I will make there an altar unto God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went.
And let us go up to Beth-el: and there I will make an altar to God, who gave me an answer in the day of my trouble, and was with me wherever I went.
Let us arise, and go up to Bethel. I will make there an altar to God, who answered me in the day of my distress, and was with me in the way which I went."
Let us go up at once to Bethel. Then I will make an altar there to God, who responded to me in my time of distress and has been with me wherever I went.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud sa til Jakob: Stå opp, dra opp til Betel og bo der! Lag der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
2Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: Få bort de fremmede gudene som er hos dere! Rens dere og skift klær.
6Jakob kom til Lus i landet Kanaan – det er Betel – han og alle som var med ham.
7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.
13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en steinstøtte. Han helte vin som drikkoffer på den og helte olje på den.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!
17Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen som han hadde hatt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje på toppen av den.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Lus.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
21og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
8Derfra brøt han opp til fjellene øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
3Fra Negev dro han fra leirplass til leirplass fram til Betel, til stedet der teltet hans hadde stått tidligere, mellom Betel og Ai.
20Der reiste han et alter og kalte det: El, Israels Gud.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
4Da ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde i sin hånd, og ringene som de bar i ørene. Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro han av sted, og Laban vendte tilbake til sitt hjemsted.
3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i landet Kanaan og velsignet meg.
22Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.
1Så brøt Israel opp med alt han eide. Han kom til Beersjeba og bar fram slaktoffer til sin far Isaks Gud.
2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.
3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’
10Jakob dro ut fra Beersjeba og dro mot Haran.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
45Så tok Jakob en stein og reiste den som en støtte.
18Så flyttet Abram teltet, kom og slo seg ned ved eikelunden i Mamre, som er ved Hebron. Der bygde han et alter for Herren.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det – måtte Herren selv kreve det av oss!
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.
26Derfor sa vi: La oss bygge et alter for oss – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer,