2 Kongebok 2:1
Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
Og det skjedde, da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisa fra Gilgal.
Da Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
Da HERREN ville ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, gikk Elia med Elisja fra Gilgal.
Og da tiden kom for Herren til å ta Elia opp til himmelen i stormen, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
Da tiden kom for at Herren skulle ta opp Elias til himmelen i en stormvind, gikk Elias med Elisja fra Gilgal.
Det skjedde at da Herren ville ta Elia opp til himmelen ved en virvelvind, dro Elia med Elisja fra Gilgal.
Og det skjedde, en gang Herren ville ta Elias opp til himmelen i en storm, at Elias og Elisja gikk fra Gilgal.
Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
Da tiden kom for at HERREN skulle ta opp Elia til himmelen i en storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
Og det skjedde at da HERREN ville ta Elias opp til himmelen med en virvelvind, dro Elias sammen med Elisa fra Gilgal.
Da tiden kom for at HERREN skulle ta opp Elia til himmelen i en storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
Det skjedde da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en storm, at Elia og Elisja gikk fra Gilgal.
When the LORD was about to take Elijah up to heaven in a whirlwind, Elijah and Elisha were on their way from Gilgal.
Da det skjedde at Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
Og det skede, der Herren vilde hente Elias op til Himmelen ved en Storm, da gik Elias og Elisa fra Gilgal.
And it came to pass, when the LORD would take up Elijah into heaven by a whirlwind, that Elijah went with Elisha from Gilgal.
Da tiden kom da Herren ville ta opp Elia til himmelen i en stormvind, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
And it happened that when the LORD was about to take Elijah into heaven by a whirlwind, Elijah went with Elisha from Gilgal.
And it came to pass, when the LORD would take up Elijah into heaven by a whirlwind, that Elijah went with Elisha from Gilgal.
Det skjedde da Herren skulle ta opp Elia til himmelen i en stormvind, at Elia gikk med Elisja fra Gilgal.
Og det skjedde da Herren tok Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisja fra Gilgal.
Det skjedde da Herren ville ta opp Elia til himmelen i en stormvind, at Elia gikk med Elisja fra Gilgal.
Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en kraftig storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
Whan the LORDE was mynded to take vp Elias in the tempest, Elias and Eliseus wente from Gilgall.
And when the Lord would take vp Eliiah into heauen by a whirle winde, Eliiah went with Elisha from Gilgal.
And it chaunced, that whe the Lord would take vp Elias into heauen by a whorle wind, Elias went with Elisa from Gilgal.
¶ And it came to pass, when the LORD would take up Elijah into heaven by a whirlwind, that Elijah went with Elisha from Gilgal.
It happened, when Yahweh would take up Elijah by a whirlwind into heaven, that Elijah went with Elisha from Gilgal.
And it cometh to pass, at Jehovah's taking up Elijah in a whirlwind to the heavens, that Elijah goeth, and Elisha, from Gilgal,
And it came to pass, when Jehovah would take up Elijah by a whirlwind into heaven, that Elijah went with Elisha from Gilgal.
And it came to pass, when Jehovah would take up Elijah by a whirlwind into heaven, that Elijah went with Elisha from Gilgal.
Now when the Lord was about to take Elijah up to heaven in a great wind, Elijah went with Elisha from Gilgal.
It happened, when Yahweh would take up Elijah by a whirlwind into heaven, that Elijah went with Elisha from Gilgal.
Elijah Makes a Swift Departure Just before the LORD took Elijah up to heaven in a windstorm, Elijah and Elisha were traveling from Gilgal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
5Da gikk profetsønnene i Jeriko fram til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
7Femti menn av profetsønnene gikk og stilte seg et stykke unna, midt imot dem, mens de to sto ved Jordan.
8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg, jeg ber deg, få to deler av din ånd."
10Han sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Dersom du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, så skjer det ikke."
11Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
12Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!" Og han så ham ikke mer. Da grep han sine klær og rev dem i to stykker.
13Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Akab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet stanser deg!
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
19Så gikk han derfra og fant Elisa, Sjafats sønn, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og han selv gikk med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
25Derfra gikk han til Karmel, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte det for ham, og Akab gikk for å møte Elia.
22Herren hørte Elias bønn. Livet vendte tilbake i gutten, og han ble levende.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og slaktet dem der.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
11Han sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt.» Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rykket fjellene løs og knuste klipper for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
7Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
2Kvinnen brøt opp og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun dro av sted med husstanden sin og slo seg ned som innflytter i filisternes land i sju år.
20Elisja døde, og de begravde ham. Ved årsskiftet pleide røverbander fra Moab å komme inn i landet.