2 Kongebok 10:16
Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
Han sa: Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham kjøre i hans vogn.
Han sa: Følg meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i hans vogn.
Han sa: Kom med meg og se min nidkjærhet for HERREN. Så lot de ham kjøre i sin vogn.
Da sa han: 'Kom og se min nidkjærhet for Herren.' Så kjørte han videre med ham i vognen.
Og han sa: «Kom med meg, og se min iver for Herren.» Så lot de ham kjøre med i vognen.
Og han sa: Kom med meg, og se min iver for Herren. Så lot de ham ri i vognen sin.
Han sa: Kom med meg og se på min iver for Herren. Så førte de ham i vognen.
Da sa han: «Kom med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: «Kom med meg og se min iver for Herren.» De lot ham ri med i sin stridsvogn.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
Og han sa: «Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med i sin vogn.
Then Jehu said, "Come with me and see my zeal for the LORD." So he had him ride in his chariot.
Han sa: «Følg meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i sin vogn.
Og han sagde: Gak med mig og see paa min Nidkjærhed for Herren; og de førte ham paa hans Vogn.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot de ham kjøre med ham i vognen.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
Han sa: Kom med meg og se min iver for Yahweh. Så fikk han ham til å kjøre i sin vogn.
og sa: ‘Kom med meg og se min glød for Herren;’ og de lot ham kjøre i hans vogn.
Og han sa: Kom med meg, og se min nidkjærhet for Herren. Så lot de ham ri med seg i vognen.
Og han sa: Kom med meg og se hvordan jeg brenner for Herren. Så han lot ham kjøre med seg i vognen.
and saide: Come with me, and se my zele for the LORDE. And they caryed him with him vpon his charet.
And he sayde, Come with me, and see the zeale that I haue for the Lord: so they made him ride in his charet.
And sayde: Come with me, and see the zeale that I haue for the Lord. And so they made him ride in his charet.
And he said, Come with me, and see my zeal for the LORD. So they made him ride in his chariot.
He said, Come with me, and see my zeal for Yahweh. So they made him ride in his chariot.
and saith, `Come with me, and look on my zeal for Jehovah;' and they cause him to ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for Jehovah. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me, and see my zeal for Jehovah. So they made him ride in his chariot.
And he said, Come with me and see how I am on fire for the Lord's cause. So he made him go with him in his carriage.
He said, "Come with me, and see my zeal for Yahweh." So they made him ride in his chariot.
Jehu said,“Come with me and see how zealous I am for the LORD’s cause.” So he took him along in his chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?
22Han sa til den som hadde tilsyn med garderoben: Ta fram drakter til alle Baals-tilbederne! Og han tok fram klærne til dem.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals-tilbederne: Let og se nøye til at det ikke er noen av Herrens tjenere hos dere, bare Baals-tilbedere alene.
20Vaktmannen meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene over femti og deres femti. Men nå, la mitt liv være dyrbart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
11Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
12Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!" Og han så ham ikke mer. Da grep han sine klær og rev dem i to stykker.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
33Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ham på ordet. De sa: "Din bror Ben-Hadad!" Han sa: "Kom, hent ham!" Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte det for ham, og Akab gikk for å møte Elia.
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
2Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
11Han sendte igjen en annen kaptein over femti, med hans femti. Denne tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.