2 Kongebok 9:11
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og vet hvordan han snakker.
Da Jehu gikk ut til sin herres tjenere, sa en til ham: Står alt vel til? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han sa til dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Jehu gikk ut til sine herrers tjenere, og de spurte ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner denne mannen og hvordan han snakker."
Da Jehu kom tilbake til sine herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Og han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Så kom Jehu ut til sine herres tjenere. En av dem spurte ham: "Er alt vel? Hvorfor kom denne mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner mannen og hva han talte."
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, spurte de ham: Står alt bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans ord.
Da Jehu gikk ut til sin herres tjenere, spurte de ham: 'Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?' Han svarte: 'Dere kjenner mannen og hans prat.'
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Så kom Jehu ut til sin herres tjenere, og en spurte: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne sprøen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner ham og hans budskap."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere vet hvilken mann det er og hva han sa.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte disse: 'Er alt vel? Hva ville denne galningen deg?' Jehu svarte: 'Dere kjenner mannen og hans ord.'
When Jehu went out to the servants of his master, they asked, 'Is everything alright? Why did this madman come to you?' He replied, 'You know the sort of man and his babble.'
Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, sa de til ham: «Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte: «Dere kjenner mannen og hans prat.
Og der Jehu gik ud til sin Herres Tjenere, da sagde man til ham: (Gaaer det) vel (til)? hvorfor kom denne Gale til dig? og han sagde til dem: I kjende Manden og hans Tale.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Da Jehu kom ut til sine mesters tjenere, spurte de: Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere vet jo selv hva slags mann han er og hva han sier.
Then Jehu went out to the servants of his master: and one said to him, Is all well? Why did this mad fellow come to you? And he said to them, You know the man and his message.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg? Han svarte dem: Dere kjenner mannen og hans tale.
Jehu gikk ut til sin herres tjenere, og en av dem sa til ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?" Han svarte: "Dere vet jo hvordan mannen er og hans prat."
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, sa en av dem til ham: «Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte: «Dere vet selv hva mannen sier.»
Da Jehu kom ut igjen til sin herres tjenere, sa de til ham: Er alt vel? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans snakk.
And wha Iehu came forth to his lordes seruauntes, they saide vnto him: Are all thinges well? Wherfore came this madd felowe vnto the? He saide vnto them: Ye knowe the man well, & what he hath spoken.
Then Iehu came out to the seruants of his lord; one sayd vnto him, Is all well? wherefore came this mad fellowe to thee? And hee sayde vnto them, Ye knowe the man, and what his talke was.
Iehu came out to the seruauntes of his lord, and one sayd vnto him: Is al well? Wherfore came this madde felowe to thee? And he sayd vnto them: Ye knowe what maner of man it is, and what his communication is.
¶ Then Jehu came forth to the servants of his lord: and [one] said unto him, [Is] all well? wherefore came this mad [fellow] to thee? And he said unto them, Ye know the man, and his communication.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said to him, Is all well? why came this mad fellow to you? He said to them, You know the man and what his talk was.
And Jehu hath gone out unto the servants of his lord, and `one' saith to him, `Is there peace? wherefore came this madman unto thee?' and he saith unto them, `Ye have known the man and his talk.'
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said unto him, Is all well? wherefore came this mad fellow to thee? And he said unto them, Ye know the man and what his talk was.
Then Jehu came out again to the servants of his lord, and one said to him, Is all well? why did this man, who is off his head, come to you? And he said to them, You have knowledge of the man and of his talk.
Then Jehu came forth to the servants of his lord: and one said to him, "Is all well? Why did this mad fellow come to you?" He said to them, "You know the man and what his talk was."
When Jehu rejoined his master’s servants, they asked him,“Is everything all right? Why did this madman visit you?” He replied,“Ah, it’s not important. You know what kind of man he is and the kinds of things he says.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så gikk den unge mannen, profeten, til Ramot i Gilead.
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Han helte oljen på hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.
12Men de sa: Det er løgn! Si oss det nå! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham øverst på trappen. De blåste i hornet og sa: Jehu er blitt konge!
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen i Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg! Vaktmannen meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Så sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg!
20Vaktmannen meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
22Da Joram fikk se Jehu, sa han: Står det bra til, Jehu? Han svarte: Hva slags fred? Så lenge din mor Jesabels hordom og hennes mange trolldommer varer!
10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.
30Jehu kom til Jisreel. Jesabel fikk høre det. Hun sminket øynene, ordnet håret og så ut gjennom vinduet.
31Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Står det bra til, Simri, du som drepte din herre?
32Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
11Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, også alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen bli igjen som overlevde.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
21Jehu sendte bud over hele Israel, og alle Baals-tilbedere kom; det var ikke en eneste som ikke kom. De gikk inn i Baals hus, og Baals hus ble fylt fra ende til ende.
22Han sa til den som hadde tilsyn med garderoben: Ta fram drakter til alle Baals-tilbederne! Og han tok fram klærne til dem.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals-tilbederne: Let og se nøye til at det ikke er noen av Herrens tjenere hos dere, bare Baals-tilbedere alene.
24De gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Utenfor hadde Jehu stilt opp åtti mann, og han sa: Den som lar en av de mennene slippe unna som jeg overgir i hendene deres, skal bøte med sitt eget liv.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Akab tjente Baal litt; Jehu skal tjene ham mye.
7Det kom fra Gud at Ahasjas undergang skjedde ved at han dro til Joram. Da han kom dit, dro han sammen med Joram ut mot Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahabs hus.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
4Da ble de svært, svært redde og sa: Se, to konger holdt ikke stand for ham; hvordan skulle vi da kunne holde stand?
5Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og vil høre på min røst, så ta hodene av de mennene som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid i Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, ble oppfostret hos byens stormenn.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
2Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."